mandag 7. august 2023

Ingebrigt «Maler» Gulliksen Brekke 1807–1894

Brekke i Bondalen, Tuddal

Biografi

Ingebrigt blir født på gården Brekke i Bondalen, Tuddal sogn, Hjartdal prestegjeld, Telemark, 26. februar 1807, av foreldre Gullik Jonsen Brekke (1769-1834) og Birgit Olsdatter Greivjord (1776-1834). Gullik og Birgit inngår ekteskap i 1799 og får barna: Jon 1800-1810, Turi 1801 til Heddal i 1834, Ole 1804 til Fjellberg i 1841, Tore 1807-1810, Ingebrigt 1807 til Fjellberg i 1839 og Gullik 1818 til USA i 1847.

Flere av Gullik og Birgits barn dro av gårde, noen til Vestlandet på fiske eller annet arbeid, noen til Amerika og datteren ut i tjeneste. Ingebrigt dro over fjellet til Fjellberg i 1839. To år senere, i 1841, kom broren Ole etter. Til slutt var der ingen igjen til å drive den store gården og det ble etter hvert trange tider på Brekke. Gullik hadde dessuten pådradd seg en gjeld på over 300 spd.

Til slutt ble gården solgt på auksjon for 695 spd. Folketellingen 1801 viser at Gullik og Birgit bor på gården Brekke i Tuddal sammen med deres førstefødte, Jon på 3 år, Gulliks mor, Aslaug, som er enke og 62 år, samt Gulliks søsken, Torgrim på 29 år, Torjus på 23 år og Thora på 18 år.

1839 kan vi lese i Kirkeboken for Hjartdal at Ingebrigt melder flytting til Fjellberg prestegjeld for å arbeide. Attesten er datert 27. mars 1839. I Kirkeboken for Fjellberg kan vi lese at Ingebrigt melder innflytting samme år, som nr 35 av i alt 41 innflyttere til Fjellberg dette året. Han oppgir å være 31 år gammel, og vi kan videre lese at han bosetter seg på gården Heggen. Hvor lang tid han kan ha brukt på turen over fjellet vites ikke, men trolig en ukes tid. I tillegg til hans bror, Ole, som kom til Fjellberg i 1841, dro en fra Hjartdal til Skånevik og en til Etne omtrent samtidig. Broren Ole Gulliksen inngår ekteskap med Sofie Johannesdatter Hustvedt 5. november 1841.

Ingebrigt og Martha gifter seg 28. mai 1840 og får seks barn, hvorav fem vokser opp. De bosetter seg på Dørheim i Ølen i 1841. Ingebrigt, eller "Engebret Malar", som han blir kjent som, maler altertavlen i Ølen kirke rundt 1850. Da den nye kirken bygges får ikke altertavlen plass, men i 1909 blir den restaurert og satt på plass igjen. Ingebrigt kommer fra en velstandsfalilie fra en stor Telemarksgård. Han får sin utdanning som rosemaler og treskjærer på Kongsberg og i Tyskland. Ingebrigt er høyreist, flott, men en rolig og sindig mann. Han blir mest kjent som maler, treskjærer og dreier, men han er også en habil felespiller og han lager feler. Ingebrigts arbeider kan, foruten i Ølen kirke, ses på Folkemuséet i Telemark, i Tuddal bygdetun, på Norsk Folkemuseum i Oslo, på Sæbø-tunet i Etne og på Nerheimstunet i Ølen. Noen av oss er så heldige å ha arvet arbeider av han.

Ingebrigt virker altså som rosemaler, treskjærer, dreier, felebygger, felespiller og kjøgemester i Fjellberg, og i ’KULTURHISTORISK VEIBOK for Hordaland’, side 181, står det å lese: «Ingebrigt Brekke på Dørheim – EIN AUSTMANN I FJORDBYGDA. INGEBRIGT GULLEIKSSON BREKKE frå Bondalen i Tuddal i Telemark (1807-1894) var ein av dei mange handverkarane som farta omkring i Sunnhordlandsbygdene tidleg på 1800-talet. Saman med to brør må han ha vore fleire turar vestover, og i ei av stovene i NERHEIMSTUNET finn vi far etter Ingebrigt. Det var mange unggutar som søkte ut frå smågrender i Telemark for å prøve lukka og henta seg forteneste i fjordbygdene på Vestlandet. Det er påfallende at så mange slo seg på rosemåling som handverk, og mange av dei var dyktige. Ikkje sjeldan hende det at desse farande lauskarane gifte seg og slo seg ned i bygdene vestpå. Slik gjekk det òg med Ingebrigt Målar. Han slo seg ned på ein liten plass under Dørheimsgarden og vart snart ein etterspurd og respektert mann i bygdesamfunnet; rosemålar, rokkedreiar, treskjærar, felespelar og kjøkemeister. Det fremste arbeidet etter Ingebrigt er altertavla som han skar ut og måla til Ølen kyrkje kring 1850; eit vakkert handverksarbeid. Ingebrigt vart 87 år gamal og er gravlagd på kyrkjegarden i Ølen. Plassen der han budde, er borte i dag. I Telemark er det fleire stoveinteriør som Ingebrigt måla før han drog vestover. Eit fint hengeskåp etter Ingebrigt heng i dag på Norsk Folkemuseum. Det viser at han høyrer til Tuddal-Gransherad-skulen, med påverknad frå kjende rosemålarar som Hans Glittenberg og Thomas Luraas.»

Kronologi

1807:

Ingebrigt blir født 26. februar 1807 på gården Brekke i Bondalen, Tuddal sogn, Hjartdal prestegjeld i Telemark.

1826:

Ingebrigt blir konfirmert i Tuddal kirke 6. august 1826, 19 år gammel, med ''Taalelig kundskab og God Opførsel'.

1835:

Ingebrigt arbeider og maler et hengeskap til en person TDS født 1787. 'Ingebret Gullaksen Brekke af Thüdahl' i året 1835 har 'Mallet og Arbeidet' et skap tilhørende en viss T.D.S. ANÆ 1787'.

1839:

Ingebrigt melder flytting fra Hjartdal til Fjellberg. Attest 27. mars 1839.

1839:

Ingebrigt melder innflytting til Fjellberg.

1840:

28. mai vies Ingebrigt og Marta Vigleiksdatter Lien i Ølen kirke. Det hadde da vært lyst for dem 12. og 19. januar. Forlovere er Sjur Endresen Heggen og Ole Thorsen Hustvedt.

1840:

14. juli blir deres førstefødte, datteren Brita, født på gården Heggen. Hun døpes i Ølen kirke 19. juli. Faddere: Sjur Endresen Heggen, Gotskalk Olsen Heggen, Torkel Olsen Heggen, Anne Jonsdatter Heggen og Anne Nilsdatter Ryen, alle fra Ølen.

1842:

11. juni blir Vigleik født på gården Dørheim, og han døpes i Ølen kirke allerede neste dag, 12. juni. Faddere: Nils Nilsen, Lars Stensen, Lars Larsen, Kari Olsdatter og Helga Nilsdatter, alle fra Dørheim, Ølen.

1844:

23. juli blir Gullik født på gården Dørheim, og han døpes i Ølen kirke 28. juli. Faddere: Nils Nilsen, Daniel Danielsen, Niels Abelsen, alle Dørheim, Sofie Johannesdatter Hustvedt og Brita Vigleiksdatter. Gullik dør 14. september 1844.

1845:

3. oktober blir Ingebrigt født på gården Dørheim, og han døpes i Ølen kirke 12. oktober. Faddere: Ole Gulliksen Dørheim, Jakob Olsen Lien, Knut Stensen, Kari Olsdatter, begge Dørheim, og Kari Gulliksdatter Stykket.

1848:

15. oktober blir Gullik født på gården Dørheim, og han døpes i Ølen kirke 5. november. Faddere: Nils Nilsen, Ole Gulliksen, Helga Nilsdatter, alle Dørheim, NN Olsdatter Lien og Ingeborg Eriksdatter Hustvedt.

1850:

Ingebrigt arbeider og maler altertavle til Ølen kirke.

1851:

26. november blir Anna født på gården Dørheim, og hun døpes i Ølen kirke 8. desember. Faddere: Daniel Danielsen Dørheim, Johannes Eriksen og Guro Johannesdatter, begge Hustvedt.

1878:

10. mars dør Marta Vigleiksdatter Dørheim.

1881:

12. juni blir Ingebrigt og Anne Olsdatter Fatland, f. 1829 som datter av Ole Olsen og Siri Olsdatter Fatland, viet i Ølen kirke.

1894:

Ingebrigt dør på gården Dørheim 6. juni 1894. Han gravlegges 14. juni og jordfestes 1. juli på Ølen gravplass.

Altertavle i Ølen kirke signert Ingebrigt Gulliksen Brekke 1850

Hengeskap signert Ingebrigt Gulliksen Brekke fra 1835. (Norsk Folkemuseum, Oslo)

Detalj fra Dør på Nerheimstunet, Ølen, signert Ingebrigt Gulliksen Brekke.

Sendingskurv signert Ingebrigt Gulliksen Brekke. Privat eie.

Ingebrigt Gulliksen Brekkes aner:

1. Brekke, Ingebrigt Gulliksen. Ingebrigt Gulliksen Brekke ble født 1807-02-26, Brekke, Bondalen, Tuddal, TE. Han døde 1894-06-06, Dørheim, Ølen, Fjellberg, HO.

Foreldre:

2. Brekke, Gunleik Jonsen. Gunleik Jonsen ble født 1769, Brekke, Bondalen, Tuddal, TE. Han døde 1834, Bondalen, Tuddal, TE.

3. Greivjord, Bergit Olsdtr. Bergit Olsdtr ble født 1776, Greivjord, Tuddal, TE. Hun døde 1834, Brekke, Bondalen, Tuddal, TE.

Bondal i Tuddal

Besteforeldre:

4. Bondal, Jon Engebretsen. Jon Engebretsen ble født 1737, Bondalen, Tuddal, TE. Han døde 1800, Bondalen, Tuddal, TE.

5. Gjuvstul, Aslaug Torgrimsdtr. Aslaug Torgrimsdtr ble født 1739, Bondalen, Tuddal, TE. Hun døde 1810, Bondalen, Tuddal, TE.

6. Bondal, Ola Halvorsen 'Hundreåringen'. Ola Halvorsen 'Hundreåringen' ble født 1731, Bondalen, Tuddal, TE. Han døde 1828, Bondalen, Tuddal, TE.

7. Tjønn, Thuri Tostensdtr. Thuri Tostensdtr ble født 1737, Bondalen, Tuddal, TE. Hun døde Bondalen, Tuddal, TE.

Oldeforeldre:

8. Jonsson, Engebret. Engebret ble født 1716. Han døde 1798.

9. Vestigard, Anne Gunleiksdtr. Anne Gunleiksdtr ble født 1712. Hun døde 1792.

10. Torkelsen, Torgrim. Torgrim ble født 1704. Han døde 1742.

11. Tveiten, Sønnøv Torjusdtr. Sønnøv Torjusdtr ble født 1711. Hun døde 1797.

12. Drengmannsson, Halvor. Halvor ble født 1699. Han døde 1778.

13. Sud-Solheim, Margit Olsdtr. Margit Olsdtr ble født 1699. Hun døde 1740.

14. Hafstein, Torstein Halvorsen. Torstein Halvorsen ble født 1707, Gransherad, TE. Han døde 1792.

15. Bøen, Mari Taraldsdtr. Mari Taraldsdtr ble født 1710, Gransherad, TE.

Tippoldeforeldre:

16. Olson, Jon. Jon ble født 1681, Tinn, TE.

17. Bondal, Tore Engebretsdtr. Tore Engebretsdtr ble født 1688. Hun døde 1757.

18. Hovde, Gunleik Høljeson. Gunleik Høljeson ble født 1670.

19. Larsdatter, Torbjørg. Torbjørg ble født 1682. Hun døde 1770.

20. Nerison, Torkel. Torkel ble født 1655. Han døde 1733.

21. Greivjord, Tore Torgrimsdtr.

22. Olson, Torjus. Torjus ble født 1661. Han døde 1737.

23. Bøen - Landsverk, Liv Kjetilsdtr. Liv Kjetilsdtr ble født 1679. Hun døde 1767.

24. Sveinson, Drengmann. Drengmann ble født 1652, Reisjå, Hjartdal, TE. Han døde 1740.

25. Nord-Reisjå, Sønnøv Bjørnsdtr. Sønnøv Bjørnsdtr ble født 1672. Hun døde 1740.

26. Torsteinsen, Ola. Ola ble født 1650. Han døde 1699.

27. Greivjord, Gro Østensdtr. Gro Østensdtr ble født 1658. Hun døde 1742.

28. Sud-Hafstein, Halvor Andresen. Halvor Andresen ble født 1656, Gransherad, TE. Han døde 1745.

29. Helleberg, Aslaug Gunleiksdtr.

30. Torbjørnsen, Tarald

31. Bjørnsdatter, Gunhild

Stue dekorert av Ingebrigt Gulliksen Brekke. Tuddal bygdetun.

Ingebrigt og Marta Dørheims etterslekt:

1. Brekke, Ingebrigt Gulliksen (f. 1807-02-26 - Brekke, Bondalen, Tuddal, Hjartdal, TE, d. 1894-06-06 - Dørheim, Ølen, Fjellberg, HO) ef. Lien, Martha Vigleiksdatter (f. 1810 - Lien, Ølen, Fjellberg, HO, d. 1878-03-10 - Dørheim, Ølen, Fjellberg, HO) datter av Vigleik Eriksen Andetjøn og Anna Hansdatter Hiksdal. Bosted: Dørheim. Yrke: rosemaler, treskjærer, dreier, felebygger, felespiller og kjøgemester.

2. Dørheim, Brita Ingebrigtsdatter (f. 1840-07-14 - Dørheim, Ølen, Fjellberg, HO, d. 1915-12-06 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO) ef. Stangeland, Torgeir Sjursen (f. 1839 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO, d. 1905-10-20 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO) sønn av gårdbruker Sjur Gundersen og Guri Torgeirsdatter Stangeland, Ølen. Bosted: Stangeland. Yrke: Gårdbrukere.

3. Stangeland, Marta (f. 1868-03-16 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO, d. 1882-07-22 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO)

3. Stangeland, Sjur (f. 1870-04-02 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO, d. 1968-04-11 - Haugesund, RO) ef. Helgevold, Ragnhild Johanne (f. 1876-09-13 - Helgevold, Sandeid, RO, d. 1961-09 - Haugesund, RO) datter av gårdbruker Johannes Hansen og Kristi Olsdatter Haaland/Helgevold, Sandeid. Bosted: Haugesund. Yrke: Bødkermester. 8 barn; Stangeland, Nygaard og Sæland.

3. Stangeland, Siri Gurine (f. 1871-10-13 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO, d. Gjerde, Vikedal, RO) ef. Gjerde, Ole (f. 1860-04-28 - Gjerde, Vikedal, RO, d. 1943 - Gjerde, Vikedal, RO) sønn av Sjur Larsen Storøen og Siri Eriksdatter Gjerde. Bosted: Vikedal. Yrke: Gårdbruker og veivokter. 10 barn; Gjerde, Endresen, Soppeland og Baldersheim.

3. Stangeland, Anne Marta (f. 1873-05-24 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO, d. 1948-12 - Haugesund, RO) bm. Kristiansen, Kristoffer (f. 1876-04-01 - Lillesund, Skåre, RO, d. 1956-10-05 - Haugesund, RO) sønn av gårdbruker Kristian Olsen og Anne Sofie Lillesund, Skåre. Anne Marta var ugift og bodde i Haugesund. Hun arbeidet på Dalens kafe. Hun hadde 1 datter med Kristoffer Kristiansen. Datteren døde ung.

3. Stangeland, Siri (f. 1875-01-23 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO, d. 1924 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO) Siri bodde på Stangeland og var ugift. Barnløs.

3. Stangeland, Ingebrigt (f. 1878-02-02 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO, d. 1957 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO) ef. Kaatebø, Valgjerd (f. 1888-01-26 - Kaatebø, Ølen, Fjellberg, HO, d. 1964 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO) datter av Sjur og Anna Kaatebø, Ølen. Bosted: Stangeland. Barnløse.

3. Stangeland, Brita (f. 1878-02-02 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO, d. 1933-09-17 - Haugesund, RO) ef. Dalen, Hans Mathias (f. 1877-01-08 - RO, d. 1940-04 - Haugesund, RO) sønn av gårdbrukere Hans Johan Nilsen og Marta Elisabeth Johannesdatter Tømmerdalen, Skåre. Bosted: Haugesund. Yrke: Kafe og handel. 7 barn; Dalen og Alne.

Fra Dalens kafe, Haugesund, i 1920-årene.

3. Stangeland, Gunnar (f. 1880-02-29 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO, d. USA)

3. Stangeland, Martin (f. 1882-10-05 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO)

3. Stangeland, Marta (f. 1885-06-22 - Stangeland, Ølen, Fjellberg, HO, d. 1972-01-06- Haugesund, RO) ef. Økland, Syvert Martinus (f. 1878-05-19 - Skjold, RO, d. 1959-12-30 - Tysvær, RO) sønn av gårdbrukere Halvor Villumsen og Sissel Sjursdatter Økland. Bosted: Førland, Tysvær. Yrke: kjøpmenn. 2 barn; Økland.

2. Dørheim, Vigleik Ingebrigtsen (f. 1842-06-11 - Dørheim, Ølen, Fjellberg, HO, d. etter 1900 - Haugen, Vikedal, RO) ef. Magnus, Anne Marie Katrine von Krogh Fredriksdatter (f. 1842-12-06 - Hogganvik, Vikedal, RO, d. 1929-) datter av Fredrik von Krogh Magnus og Ingeborg Osmundsdatter, Vikedal. Anne Marie Katrine var først gift med Tarald Madsen (d. 1865) og hadde barna Tarald, Kaia og Ingeborg med han. Bosted: Vikedal. Yrke: Dreier.

3. Ingebrigtsen, Marta (f. 1869-12-25 - Hogganvik, Vikedal, RO, d. 1952-05-20 - Stord, HO) ef. Jansen, Johan Theodor (f. 1868-07-25 - Stord, HO, d. Stord, HO) sønn av Nikolai Jansen og Marianne Torsteinsdatter Økland. Bosted: Økland, Stord. Yrke: Handelsfolk. Baker. 6 barn; Jansen, Engelsen, Vik, Borg og Hanto.

3. Ingebrigtsen, Anne Marie Fredrikke (f. 1871-06-03 - Hogganvik, Vikedal, RO, d. Bergen) ef. Trondsen, Torbjørn (f. 1857- 09-27 - Rommetveit, Stord, HO, d. Bergen, HO) sønn av Trond Halvorsen og Guri Torbjørnsdatter. Bosted: Bergen. Yrke: Sjømann, lossearbeider, kaiarbeider. 9 barn; Trondsen, Eriksen, Evenbye og Langesæter.

3. Ingebrigtsen, Birgit Cecilie (f. 1874-02-27 - Hogganvik, Vikedal, RO, d. 1953-06-25 - Stord, HO) ef. Johannessen, Ingvald Johan Paust (f. 1869-06-02 - Orninggård, Stord, HO, d. 1952 - Orninggård, Stord, HO) sønn av Johannes Hansen Høyby og hans hustru Larine Andersdatter. Bosted: Stord. 8 barn; Høyby.

3. Ingebrigtsen, Ingebrigt (f. 1876-09-16 - Hogganvik, Vikedal, RO) Ingebrigt blir konfirmert i 1891. Han bor hjemme i Hogganvik i 1900 og er ugift.

3. Ingebrigtsen, Marie Wilhelmine (f. 1879-01-30 - Hogganvik, Vikedal, RO) Marie Wilhelmine blir konfirmert i 1893. Hun bor hos søsteren Anne Marie Trondsen i Bergen i 1900 og er ugift. Hun overtar gården i Hogganvik.

3. Ingebrigtsen, Georgia Antonette (f. 1881-04-29 - Hogganvik, Vikedal, RO, d. 1962-10-28 - Hogganvik, Vikedal, RO) ef. Peder Martin Knudsen Bakkedal (f. 1873-12-19 - Vikedal, RO, d. 1933-06-03 - Hogganvik, Vikedal, RO), sønn av Knud Pedersen Egedalen og hans hustru Siri f. Hansen. Bosted Hogganvik. 8 barn; Bakkedal, Storhaug og Sjødin.

Georgia Antonette og Peder Martin Bakkedal

3. Ingebrigtsen, Fredrik Stockflet von Krogh Magnus (f. 1884-06-17 - Hogganvik, Vikedal, RO) Fredrik blir konfirmert i 1897. Han bor hjemme i Hogganvik i 1900 og er ugift.

3. Ingebrigtsen, Johannes Kreutz Magnus (f. 1887-06-17 - Hogganvik, Vikedal, RO) Johannes bor hjemme i Hogganvik i 1900. Han blir konfirmert i 1901.

2. Dørheim, Gullik Ingebrigtsen (f. 1844-07-23 - Dørheim, Ølen, Fjellberg, HO, d. 1844-09-14 - Dørheim, Ølen Fjellberg, HO)

2. Dørheim, Ingebrigt Ingebrigtsen (f. 1845-10-03 - Dørheim, Ølen, Fjellberg, HO, d. USA)

2. Dørheim, Gullik Ingebrigtsen (f. 1848-10-15 - Dørheim, Ølen, Fjellberg, HO, d. 1924 - Iowa, USA) ef. 1. Magnus, Anne Marie von Krogh (f. 1849-08-23 - Hogganvik, Vikedal, RO, d. 1884-04-23 - Hjelmeland, RO) datter av Fredrik von Krogh Magnus og Ingeborg Osmundsdatter, Vikedal, ef. 2. Marta Gurine Olsdatter Askvik (f. 1852 - Hjelmeland, RO, d. 1932, Iowa, USA) datter av Ola Sjursen og Marta Jonsdatter Askvik, Hjelmeland. Marta Gurine var først gift med Rasmus Jonson Tuntland (1847-1888), og hadde Jone og Malin med han. Bosted: Vikedal, Sand, Hjelmeland, USA. Yrke: Blokkedreier, snekker, maler. Familien emigrerte til USA i 1892. Brukte slektsnavnet Dorheim i USA.

3. Dørheim, Marta Gulliksdatter (f. 1874-05-09 - Hogganvik, Vikedal, RO, d. 1970 - Iowa, USA) ef. Lowrey, Jay S. (1884-1965) Etterslekt Lowrey i USA.

3. Dørheim, Ingeborg Gulliksdatter (f. 1876-09-19 - Sand, RO, d. USA)

3. Dørheim, Ingebrigt Gulliksen (f. 1879-02-02 - Sand, RO, d. 1960-05-19 - Iowa, USA)

3. Dørheim, Fredrik Stockflet von Krogh Gulliksen (f. 1882-02-21 - Sand, RO, d. 1968 - Iowa, USA) ef. Houge, Irene (1883-1950). Etterslekt Dorheim og Spenner USA.

3. Dørheim, Ole (f. 1891-03-05 - Hjelmeland, RO, d. 1932-04-30 - Iowa, USA)

3. Dørheim, Martha (f. 1894-05-15 - Iowa, USA, d. 1977 - Iowa, USA) ef. Jesse Thompson (1894-1975. Etterslekt Thompson USA.

2. Dørheim, Anna Ingebrigtsdatter (f. 1851-11-26 - Dørheim, Ølen, Fjellberg, HO, d. 1936 - Bjørgen, Gjerde, Etne, HO) ef. Bjørgen, Vidar Olsen (f. 1853 - Bjørgen, Gjerde, Etne, HO, d. 1922-04-01 - Grønstad, Stødle, Etne, HO) sønn av Ole Viersen Kvammen og Brita Mikkelsdatter Norheim, Etne. Bosted: Ullensvang og Etne. Yrke: Lærer.

Anna Ingebrigtsdatter Dørheim

3. Bjørgen, Ingebrigt (f. 1880-05-23 - Ølen, Fjellberg, HO, d. Stavanger, RO) ef. Seljestad, Brita Larsdatter (f. 1884 - Odda, HO, d. Stavanger, RO) datter av Lars Ommundsen og Marta Torsdatter Seljestad, Ullensvang. Bosted: Stavanger. Yrke: Snekker. 3 barn; Bjørgen.

3. Bjørgen, Birgitte (f. 1882-09-27 - Ullensvang, HO, d. 1961-12-24 - Høle, RO) ef. Nordland, Martin (f. 1883-09-29 - Høle, RO, d. 1966-06-30 - Høle, RO) sønn av Tobias og Sine Marie Nordland, Høle. Bosted: Høle. Yrke: Birgitte var jordmor. Barnløse.

3. Bjørgen, Olava (f. 1885-11-07 - Ullensvang, HO, d. 1965 - Gjerde, Etne, HO) ef. Landaas, Ingolf Wilhelm (f. 1880-02-27 - Bergen, HO, d. 1949 - Etne, HO) sønn av Aksel Haldorsen Landaas og Kristine Nilsdatter Nedre Natland, Bergen. Bosted: Gjerdesjøen, Etne. Yrke: Skredder og manufakturforretning. De hadde begge borgerbrev fra Bergen. 4 barn; Mæland i Etne og Indre Arna (Bergen).

Ingolf og Olava Mæland

3. Bjørgen, Marta (f. 1885-11-07 - Ullensvang, HO, d. 1977 - Etne, HO) ef. Imsdahl, Edvard Eriksen (f. 1886-05-03 - Ringebu, OP, d. 1951-05-10 - Bergen, HO) sønn av Erik Johannesen Bådstø og Berte Ingebrigtsdatter Prestangrønningen, Ringebu. Bosted: Bergen. Barnløse. Yrke: Marta pianistinne. Edvard redaktør.

3. Bjørgen, Anna (f. 1888-05-24 - Etne, HO) ef. Kristiansen, Lars Bosted: Stavanger. Barnløse.

3. Bjørgen, Gjørid Helene 'Lena' (f. 1891-03-14 - Etne, HO, d. 1978 - Etne, HO) ef. Vester, Harald Olav (f. 1894-09-30 - Bergen, HO, d. 1988 - Etne, HO) sønn av Haldor og Eline Vester, Bergen. Bosted: Etne. 4 barn; Vester, Lindvik, Furdal og Sagvåg.

3. Bjørgen, Olav (f. 1893-07-14 - Etne, HO, d. 1971 - Etne, HO) ef. Taraldsøy, Guri Kristofine (f. 1874 - Skånevik, HO, d. 1964 - Etne, HO) datter av Tørres Amundsen Fitje og Johanne Pedersdatter Taraldsøy. Bosted: Etne. Yrke: Olav lærer. Barnløse.

affi©2008 redigert 2023

onsdag 19. oktober 2016

'My Heart Belongs to Daddy'

torsdag 9. april 2015

Hansemann og Vesle-Gabriel i Amalie Skrams «Hellemyrsfolket» - Del 1.

For noen år siden tok nevrolog Bjørnar Hassel kontakt med meg for å få hjelp til å identifisere noen eiendommer i nabolaget. Hassel er dr.med., spesialist i nevrologi og forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, med bakgrunn fra Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet, og Avdeling for nevrohabilitering, Ullevål sykehus. Han arbeidet med en artikkel om Vesle-Gabriel og Hansemann i Amalie Skrams Hellemyrsfolket. Som vi vet døde Vesle-Gabriel som liten og Hansemann var funkjsonshemmet. Siden jeg har arbeidet med funkjsonshemmet barn og ungdom i store deler av mitt lærervirke, var dette interessant for meg, ikke bare lokalhistorisk, men også spesialpedagogisk. Hassel og jeg hadde en lang og interessant samtale.

Faksimile av artikkelen slik den står i Nevrologenes tidsskrift i 2013:

Utdrag fra Hellemyrsfolket:

«La’ no det arme guttebarne’ være i fre’ der!» lød så en skjennende fruentimmerstemme. «Dokker sku’ skjemmest, Dokker, så Vårherre har gjort både friske og ferdige, te fare sålissen avste’ med en trave så han, så hverken kan snakke eller slå ifra seg!»
Sivert stanset og kikket oppover gaten.
Der ble et øyeblikks stillhet, og ungeflokken vendte seg og så på konen med flirende, måpende og til dels trossige ansikter.
«Jau, dokker har pyntet ‘an pent te,» vedblev konen og pekte på en liten vissen gutteskikkelse med et umåtelig stort hode, som kom til syne gjennem en åpning i ringen. Klærne hang i filler om ham og så ut, som om de hadde vært eltet i søle, ansiktet var forgrått og fullt av gatesnaus; i hånden holdt han et nytt blikkspann; håret strittet ut som på et villsvin, og føttene stakk til over anklene i rennestenens gråskitne vann. Sivert tenkte på å gå videre, men han kjente seg så tung i benene og så slapp over hele kroppen, at han blev stående som i en døs.

Bjørnar Hassel: "Slik møter vi Hans (Hansemann) Tønnesen i S.G. Myre (1890), tredje bok i Amalie Skrams firebindsverk Hellemyrsfolket (1887 – 98). Året er 1856, vi er i Bergen, og Hansemann er «over 16 år». Han tiltrekker seg oppmerksomhet på grunn av både utseende og atferd. Han blir tatt hånd om hjemme, men møter ikke mye forståelse; moren beskriver ham vekselvis som «udyr», «tussingen» og «treksel». Skram tegner gjennom et kort kapittel et så distinkt og detaljrikt bilde av gutten at det må være mulig å nærme seg ham diagnostisk. Vi har allerede fått vite at han har et umåtelig stort hode og verken kan «snakke eller slå ifra seg». Etter at barnegjengen på ny har dukket Hansemann i rennesteinsvannet, fortsetter beskrivelsen:"

Gutten i rennestenen lå på ryggen og holdt spannet i begge hender høit over sitt hode. Ansiktet var blått og fordreiet, og knærne optrukket til midt på brystet. Fråden sivet ut av munnvikene sammen med det rennestensvannet han hadde slukt, og han utstøtte et rallende, kraftesløst hyl, mens han bet i sin tykke underlebe med de bittesmå, brune tenner.
«Nei kaslag? Det er jo Hansemann,» mumlet Sivert, idet han bøide seg over gutten og drog ham bort på det tørre. Han reiste ham op og vilde ha ham til å stå på benene, men gutten sank ned som en bylt for Siverts føtter og veltet seg i krampetrekninger.
«Nu har eg då aldri sett make te medfaring!» utbrøt Sivert.
«Nei, I må så seie, far,» sa konen. «Det er gesell Tønnesen sin sån, Pitter Tønnesen sin nere på Stølen.»

Hassels artikkel kan dere lese i faksimilen ovenfor.

Jeg skal ta for meg slektsbiten. Utgangspunktet er at Amalie Skrams egen fetter, Hans Peter Hansen, er modell, som liten gutt for Vesle-Gabriel, og som ungdom for Hansemann.

Hans Peter ble født i Bergen 23. juli 1851, og døpt i Korskirken 10. august s.å. Foreldrene var gesell Peter Andreas Hansen og hustru Marte Alvilde Monsdatter, rode 23-65, nå Steinkjellergaten 13. Marte Alvilde var søster av Amalies far, Mons Monsen Alvær.

Fortsettelse følger!

onsdag 10. september 2014

Ambar-mysteriet

En av mine tippoldefedre, Ingebrigt Gulliksen Brekke, var en av landets fremste rosemalere på 1800-tallet. Han var fra Telemark, men flyttet til Vestlandet som 30-åring, der han bosatte seg i daværende Fjellberg. Han er representert på Norsk folkemuseum, han har dekorert flere stuer i Telemark og i Sunnhordland er der mange gjenstander som han har malt, bl a altertavlen i Ølen kirke. Jeg har arvet en ambar som han har utført trearbeidet på, men ikke malt. Det ble sagt at vi skulle ha den fordi en av fars oldefedre hadde gjort trearbeidet, mens en av mors oldefedre hadde malt den. Dette er mysteriet. Hvem har malt den?

Etter at Ingebrigt kom vestover brukte han oftest lys bunn, men fortsatte med Telemarksmønsteret, akantusplanten.

Her kommer først et bilde fra Nerheimstunet, der han har dekorert noen dører, og dette er et dørspeil.

Sendingskurv. Privat eie. ©

Jeg har studert mye på hvem av mine tippoldeforeldre (av mors oldeforeldre) som kan ha malt ambaren. Hun hadde en oldefar på Dommersnes i Vikebygd/Vindafjord, en på Ølfernes i Skånevik/Kvinnherad, en på Vamråk og en på Søreide i Kyrkjebø/Høyanger. Jeg har tenkt at det måtte være en av de to i Sunnhordland, men får ikke designet til å stemme med tradisjonen der.

Tilfeldigvis kom jeg over denne brudekisten på finn.no, og den er malt til søster av min tippoldemor på Sørebø i Kyekjebø, men så tidlig som i 1806. Men, det som slår meg er at designet kan ligne.

Brudekiste fra Sørebø i Kyrkjebø, Sogn, datert 1806.

Om noen har kunnskap om rosemaling på Vestlandet, og/eller kjenner noen som har det, setter jeg stor pris på hjelp. De som kunne vite noe om dette er ikke lenger blant oss.

onsdag 28. mai 2014

Farfarens livsløgn! Del 5.

Selv om det er dokumentert at Jan Harald og Øyvind Fosse har felles forfar med femmenningen fra Fosse som ble testet i desember 2013, fortsetter de to fetrene med dette våset!

NRK mai 2014

Journalisten Hjetland refererer til undertegnede, og skriver at testen som ble tatt i 2013 viser at det ikke er noe slektskap mellom Fosse-fetrene og keiseren. Det er ikke korrekt. Det testen derimot viser er at Fosse-fetrene har en felles forfar med femmenningen fra Fosse-slekten som ble testet i desember 2013. Ingen kan pr i dag si noe om et eventuelt slektskap med keiseren. Dette fordi ingen av keiserens mannlige etterkommere i ren mannslinje enda har latt seg teste.

fredag 21. mars 2014

Farfarens livsløgn avslørt! Del 4.

15. februar 2014 hadde Aftenposten LØRDAG et fire siders oppslag med avsløringene i Hohenzollern-saken. Mandag 17. februar sto oppslaget også i nettutgaven. Dere kan eventuelt lese del 1, del 2 og del 3 først.

Flere i Fosse-familien holder nå på å endre etternavnet "Fosse Hohenzollern" tilbake til Fosse, mens andre tviholder på navnet, og er øyensynlig ikke villig til å erkjenne fakta i saken.

fredag 3. januar 2014

Fjellbonden som kjøpte storgården Nedre Natland - Nils Nedre Natland

Kvitingen

Min tippoldefar Nils var en driftig kar. Han ble født på fjellgården Kvitingen i Samnanger i 1832. Der overtok han farsgarden, men i 1864, da storgården og lyststedet Nedre Natland ble lagt ut for salg, dro han til by'dn og la inn bud på gården, som tilsammen bestod av tre bruk på Natland i daværende Birkeland prestegjeld: Nedre Natland 2 bruk og Roligheten 1 bruk.

Annonse 8.11.1864

Nils Nilsen Kvitingen var gift med Anna Monsdatter Langeland. De var begge fra gamle vestlandske adelsslekter.

Anna Monsdatter og Nils Nilsen Nedre Natland - 1865

Nedre Natland
Oluf Rygh skriver om Natland at navnet kommer av Knatland. "Der findes her nogle halvt isolerede Knatter, som danne det sidste Udspring af Aalreks-Fjeldet."

Topographisk-Statistiske Samlinger. Udgivne af Det Kongelige Selskab for Norges Vel, Anden Deels, Andet Bind, Christiania 1817, Trykt hos Jacob Lehmann:
"# Midtbygden eller Nedrebygden er det Strøg, som ligger østenfor Fjøsangervandet og op til Gaarden Natland, hvor Fjeldene begynde paa den nordre Kant, og derfra i lige Linie til Bjerkelands Kirke og Fanøe-Sogns Grændser. Her mærkes:
# 1. Nedre-Natland ligger under et brat Fjeld, kaldet Natlandsnuten. Til denne Gaard er en meget god Kjørselvei fra Bergen anlagt, hvilken man har begyndt at fuldføre igjennem Langedalen til Tuenæs i Hougs Kald, og skal da blive en Postvei, i stedet for den besværlige Fodstie over Borgeskarret, som hidindtil har været brugt."

I 1519 var Laurits og Sigve brukere; Regnskabsbog for Bergens Kongsgaard og Lenatland i 1519

I 1522 var det bare en bruker på Natland, Laurits;
Regnskabsbog over Tiendepenge-Skatten for Bergenhus Len 1522
Udgiftsregnskab for Bergens Kongsgaard Sommeren 1522

I 1563 var Oluf og Arnfind brukere; Skatten av Bergenhus len, Bergenhus 1563 Natland ble delt i to gårder mellom 1563 og 1567; der Nedre Natland ble gård nr 10, mens Øvre Natland ble nr 11.

I 1647 viser skattematrikkelen at da var Nedre Natland kirkegods, og Korskirkens sogneprest, Hr Jonas Pedersen, bygslet den.

Manntallet for 1701; Rådmann Jacob Davidsen på 58 år og hans to sønner Olle og David bor på Nedre Natland.

Matrikkelutkastet for 1723 viser at Johan Brøger, tidligere studiosus og gift med Trojels enke, var bruker, men om han virkelig bodde på gården er jeg usikker på. Det er nemlig helt andre fedre på Nedre Natland som har barn til dåpen i denne perioden, nemlig Henrik, Ivar og Anders.

Daniel Friele bodde derimot på gården, og hadde tre barn til dåpen i denne perioden. Han drev da også vertshus i det to-etasjes bygget vi ser på to av tegningene. Det ble i hvertfall holdt et bryllup i de flotte omgivelsene på Nedre Natland, nemlig da Daniel Frieles datter, jomfru Anne Catherine Friele, ble viet til enkemann, gullsmedmester Mathias Petersen, 1. august 1779. Anne Firiele seleger til Herman Laading i 1792. Søren Dometius, som byarkivet nevner lenger nede, var Herman Laadongs svigersønn, gift med Maren Laading.

Søren Dometius selger til Wollert Konow i 1810.

Fra nå av og frem til John Morris Sterling overtar gården, er det forpaktere som bor på Nedre Natland.

Konow kjøper også bruket Fagerbakken under Nedre Natland i 1839.

I 1841 selger Konow Roligheten til Johannes Gjertsen og hovedbruket til John Morris Sterling. I 1841 dør Sterlings tjener, Charles Horwood fra Middlesex, 21 år gammel, ved drukning; "Tiente hos Medicinæ Doctor Moritz Sterling, druknede i Vandet ved at bade sig." Sterling får kjøpt Roligheten av Gjertsen i 1842. Disse transaksjonen viser at Fagerbakken ble omsatt for 40 rdl, Roligheten for 800 og hovedbruket for 4500 rdl.

I 1857 er Stirling erklært "sindsvag" og assesor Ege og J. Howarth får fullmakt til å selge eiendommene. Ole Jørgensen kjøper Fagerbakken, mens Carl Bang kjøper hovedbruket og Roligheten for 7500 rdl. Dette er i 1857-1858. At sakfører Bang også bodde på gården ser vi ved at han har en liten sønn som dør der i 1858, Carl på 3 måneder.

Den første kirkebokinnførselen vedrørende min slekt er da Nils og Annas yngste, tvillingene Barakias og Christbertin, blir døpt i 1873. Christbertin dør 1/2 år gammel i 1874.

Byarkivet om Nedre Natland:

"Nedre Natland ble 1743 solgt på auksjon til kjøpmann Johan Kahrs. Han bygde et toetasjes hus på eiendommen. På to Dreier-prospekter fra begynnelsen av 1800-tallet er det gjengitt med valmtak og en liten loftsark over inngangsfasaden. Kjøpmann Daniel Friele, som overtok stedet 1751, drev vertshus der. Av senere eiere kan nevnes baker Hermann Låding, skipsmegler Søren Dometius og Wollert Konow, som gjenreiste hovedbygningen etter en brann 1826. Den engelske legen John Morris Stirling eide Natland fra 1842 til 1858. Han holdt stedet som lystgård og bygde det om til et engelsk herresete. Etter Stirling overtok sakfører Karl Bang; i hans eiertid (1858 - 1864) brant hovedbygningen på Nedre Natland igjen, og Bang lot oppføre en ny langstrakt enetasjes bygning med svunget valmtak i en park innrammet av en gråsteinsmur."

Litt artig at Johan Kahrs var bror til Søren Kahrs som bygget vårt hus i 1759, og at Søren Kahrs' kone, Maren Friele, var Daniel Frieles niese.

Utsnitt av Dreier-tegning. 1827. Sett mot nordvest.

Nils fikk tilsagnet, og solgte gården på Kvitingen, den ene halvparten til Johannes Grønsdal og den andre halvparten til Nils Langeland, for tilsammen knappe 2400 rdl. Nedre Natland med jord, bygninger, hager og beiteområder kostet han tilsammen rundt 5000 spd. Han må jo ha arvet siden han kunne kjøpe alt dette......... Skiftene etter hans foreldre i 1841 og 1845 viser at han arvet vel 200 rdl. Ikke har jeg funnet ut hvor han hadde fått pengene fra. Trodde først det var etter salg av kraftrettigheter til Bergen kommune, men nå har jeg funnet ut at Bergen ikke sikret seg kraftrettighetene i Samnanger før i 1889. Så da lånte han vel pengene da....

Nedre Natland ca 1830. Sett mot nordvest.

I 1872 solgte han det ene bruket; Roligheten, til Lars Reigstad for 1200 spd. Da han overdrar bruk 4 til sin sønn Mons i 1886 får vi vite noe om hva gården inneholder; "Skjøde fra Nils Nilsen til søn Mons Nilsen for 9600 Kr. paa denne Eiendom [Bruk 4] samt 2 Stuer og 2 Sale i Søndre Ende av Vaaningshuset, Ladebygningen paa den Østre Side, Hønsehuset; - Pakke- og Mælkekjelderen er fælles, ligesaa Værkstedbygningen efter Sælgerens Død. Thingl. 18. mai 1886." Hovedbruket brukte Nils og Anna fullt og helt selv til 1904, da det blir skjøtt over på sønnen Knut, som betalte kr 13000 for hovedbruket; "Skjøde fra Nils Nilsen til søn Knud Nilsen paa denne Eiendom med Huse, hvoraf dog kun Halvparten af Vaaningshuset, som er felles for dette Brug og Brug nr. 4, samt Halvparten av den paa Brug nr. 4 staaende Staldbygning og Poteteskjelder, for 10500 Kr., hvori indbefattet Verdier af medfølgende Gaardsinntekter med Videre 2..500 kr., Dateret 4. og Tinglyst 7. september 1904." Hm?? Samtidig kjøper og betaler han en gård, bestående av to bruk, for kr 7200, til min oldemor og oldefar; Kristine og Axel Landås....

Nedre Natland 1865 1875 1900 1910

Hvor blir det så av tippoldeforeldrene mine, Nils og Anna Nedre Natland, sine barn?

1. Nils d.e. f 1852 er eldst i søskenflokken. Han blir gift med Marie Josefine Johannessen i 1874 og bor i Bergen i rode 23-195, Arbeidergaten 7, ved FT 1875. De får fire barn i Bergen, hvorav en lever opp, Nils Olai f 1877. De har også flere fosterbarn i en periode. Da Nils og hans kone, Marie Josefine, er fadder til min grandonkel Henrik Andreas Landaas, 29.9.1878, nevnes Marie Josefine som Madam. Nils og Marie får siden datteren Anne Marie i 1879. Like etter dør Nils, i 1880. Da det skiftes etter Nils sin søster, Monsine, gift på Skjold, i 1910, opplyses det at niesen Anne Marie har emigrert til USA, men at de ikke vet hvor hun befinner seg. Nyere undersøkelser viser at også moren, Marie Josefine, emigrerer i 1881, sammen med sønnen Nils Olai og datteren Anne Marie. Så langt har det ikke vært mulig å finne dem igjen i de amerikanske kildene.

2. Kristine, min oldemor, f 1854. Se eget avsnitt lenger nede.

3. Monsine, f 1856, gift med Engel Monsen Skjold. FT 1900. Monsine dør barnløs i 1910.

4. Mons f 1859 overtar bruk 4 i 1886. FT 1910. Han er gift med Anna Halvorsdatter Heldal. De har barnene; Nils, Halvor, Amalie Konstanse, Lars, Paul, Mons Andreas og Johannes.

5. Knut f 1861 overtar bruk 1 i 1904. FT 1910. Han er gift med Anna Kristensen Horstad fra Naustdal og har to barn; Alma og Klara.

6. Nils d.y. f 1863 utdanner seg til skredder og etablerer verksted og forretning på Nesttun. Der har både farfar Ingolf og grandonkel Aksel sin læretid. FT 1900. Nils kjøper Kristianborg av fru Susanne Pettersen (Kløverhuset) for kr 21000 i 1907. FT 1910. (Etternavnet til Nils er her feilskrevet!) Han selger deler av eiendommen til rederiet Oddfjell på 1930-tallet, men Nils, konen Anne Helene og adoptivdatteren Olga har fortsatt bostedsadresse på Kristianborg. De kjøper og bygger så opp Gulbotn turisthotell på 1930-tallet. Stedsnavnet er Kløverhaugen og ligger under gården Øijorden. Nils og Anna får ikke egne barn, men de adopterer altså en pike, Olga Vik f 1898. Nils og Anne Helene testamenterer alt til Olga i 1917. Olga blir gift med Olaf Martinsen Natland 1889-1938. Olga bor som enkefrue på Kristianborg i 1958, der det fredete hovedhuset brenner ned i 1948. Hennes dødsfall har ikke vært mulig å finne, så langt. Nils dør i 1948 og Anna i 1952.

Kristianborg

I 1948 brant den fredete hovedbygningen på Kristianborg ned. Faksimilie fra Årstad-boken.

7. Bernias f 1866, ugift sjømann. Bernias på Nedre Natland i 1910. Han dør barnløs i 1928.

8. Anne, f 1868, gift med Knut Olsen Norvik, Samnanger, i 1902. Familien i 1910. De får sønnen Nikolai.

9. Barakias f 1873 blir gift med Barbara Kristoffersdatter Gjersvig, men forlater henne etter at de emigrerer i 1894. Allerede 18.10.1891, knapt 18 år gml., inngår han ekteskap med den 10 år eldre enken Barbra Helene Kristoffersdatter Gjersvik. Hun er fra Gjersvik på Tysnes og har vært gift med John Samsonsen Opdal. Barakias står oppført som gårdbruker da de bosetter seg i Strusshavn.
Barakias og Barbara får sønnen Anton 27.12.1891. Anton dør 24.2.1893 på Natland, altså hos Barakias' familie. Barakias står da oppført som sjømann. 3.6.1893 får de så sønnen Johannes (John) på Tysnes. Barakias står da oppført som matros. 5.3.1894 emigrerer Barakias, Barbara og John. Ved folketellingen for Minnesota for 1895 bor Barbara og sønnen John hos familien Gjersvik i Minnesota. Barakias er hjemme i Norge igjen, for 3.2.1899 emigrerer han for 2. gang, nå uten Barbara og Johannes, men sammen med to kamerater fra Natland og min farfar, Ingolf Landaas. Sistnevnte kommer forøvrig hjem igjen til Bergen sommeren 1900 (og det kan vel jeg være glad for). I emigrasjonsprotokollen står det at Barakias er "single". Dette tyder på at han og Barbara har blitt skilt, trolig allerede før 1895. Siden ser vi ikke mer til Barakias, mens Barbara blir gift for 3. gang med Theodor Grefsheim 1.7.1901, og får sønnen Ole med han. Siden finner vi henne i flere tellinger og andre protokoller i USA. John blir gift med Marta Hovland og får stor etterslekt i Freeborn, Minnesota. Vi vet pr i dag ikke hvor Barakias blir av!

Da farfar Ingolf var i Amerika fra 1899-1901. Farfar er ungdommen bak til venstre. Foran han sitter hans yngste onkel på Nedre Natland, Barakias "Kias" Nedre Natland. Så er det Martin Kristoffersen Natland bak til høyre og Thor Olai Natland fremme til høyre. De var hos fotograf i Albert Lea, Minnesota.

10. Christbernias, f 1873, d 1874.

Tippoldefar Nils dør i 1909. Tippoldemor Anna dør i 1913.

Utsnitt av maleri fra Nedre Natland. Sett mot nordøst.

Postveien fra Stavanger til Bergen gikk over Nedre Natland. Dreier.

Flyfoto av Nedre Natland på 1930-tallet. (mot nordvest) Widerøe.

Etter krigen ble Nedre Natland ekspropriert av kommunen fordi området skulle utbygges med boliger. Her kan vi se at det ble et utstrakt forfall etter eksproprieringen. Gudene må vite hvilke mennesker som bebodde Nedre Natland da... Trist at denne fine lystgården som var i min families eie i vel 80 år ble jevnet med jorden! Fra UNIMUS.

Meland

I 1882 kjøper Nils bruk 6 og 7, militærgården, på Meland i Etne til mine oldeforeldre, datteren Kristine og mannen Aksel Landaas.

Med seg til Meland fra Bergen i 1882 har de barnene Harald (Nicolai) f 1874, (Henrich) Andreas f 1878 og Ingolf (Wilhelm) f 1880. I Etne får de barnene Nils Bernhard f 1882, (Aksel) Kristian f 1884, Anna (Helene) f 1887, (Mons) Sigurd f 1890, (Ingeborg) Elisabeth "Lisa" f 1892, Jacob f 1895, Marie Berntine f 1898 og Knud Martin f 1901.

De har også adoptivsønnen Ivan, f 1917 i Stavanger. Etter Aksel og Kristines død er det datteren Lisa, som bebor og etterser broren Knut Martins eiendom på Meland, som overtar ansvaret for Ivan.

Knut Martin, som er maskinsjef på MS Taranger, dør på sykehus i Halifax, Canada, etter å ha vært utstt for to torpedringer i 1942. Han er gift med Ada Leirvåg fra Stavanger, som er oldfrue på MS Stavangerfjord. Noen år etter Knut Martins død gifter Ada seg med billedkunstneren Jacob Sjøthun i Stavanger, og overdrar eiendommen til Lisa og Ivan. Ivan lever fortsatt i 2014.

Meland 1900 1910

Aksel dør i 1924 og Kristine i 1931.

Oldemor Kristine med sønnene Sigurd til venstre og Knut Martin til høyre. Ved siden av Knut Martin står Ida, konen til Sigurd. Ved siden av oldemor sitter datteren Lisa og så adoptivsønnen Ivan. De to andre kvinnene bak er nabofruer. Bildet er tatt etter oldefar Aksels død i 1924, så oldemor Kristine er nok rundt 75 år.

I anledning Knut Martin og Adas vielse i Rotterdam i 1938 var de hjemme på Meland sommeren 1939. De nygifte står sammen bak til høyre, Ellers ser vi: Sittende fremme: Andreas Meland og konen Guri f Thalle, mine besteforeldre Ingolf Meland og Olava f Bjørgen, Kristian Meland og konen Elida f Hagen, Peder Berge og konen Anna f Meland, Sigurd og konen Ida f Løvfald. Foran dem sitter Kristian og Elidas sønn, nabo Utne sin datter og Peder og Anna Berge sin datter. Bak fra venstre: Andreas og Guris datter Kristine, gift Klungland, med datteren på armen, far Aksel Kristian Meland, hans tre brødre Alfred, Harald og Vidar Meland, så Lisa og Ivan, Peder og Anna Berges sønn Nils og deres datter Kristine med sin lille datter på armen, hennes mann Ole Kaland. Så kommer Sigurd og Ida Melands sønn Sigvard og helt til høyre deres datter Astri. De tre helt bak er nabofruen Anna Utne med sønner. Anna Utne og Ida Meland f Løvfald var søstre, i tillegg til naboer.

Meland

Kristine og Aksel sin sønn Ingolf Wilhelm, f 1880, er min farfar. Han dør før jeg blir født, så jeg treffer ham dessverre aldri. Han blir gift med Olava Viersdatter Bjørgen. Hun blir født i Ullensvang, der faren Vier Bjørgen er lærer, men han er fra Bjørgen i Etne. Moren er Anne Ingebrigtsdatter fra Ølen, datter til den kjente rosemaleren og felebyggeren Ingebrigt "Maler" Brekke, opprinnelig fra Tuddal i Telemark. Farmor og farfar vies i Korskirken i Bergen i 1906. De bygger sitt eget hus ved Etnesjøen i 1910, der de har skredderverksted og manufakturforretning. Både farmor og farfar løser borgerskap i Bergen før de flytter til Etne. Det skulle gå over fire år før de får sin førstefødte, min far Aksel Kristian, 2. juledag 1910.

Ingolf og Olava får sønnene Aksel Kristian i 1910, Vidar Bjørgen i 1913, Alfred i 1919 og Harald Nicolai i 1922.

Midtun (Gjerdsjøen) 1910

Ingolf og Olava som nygifte i 1906

Aksel Kristian f 26.12.1910

Nils og Anna, barn og barnebarn med ektefeller: 1. Niels Nielssen Kvitingen b. 1832, Kvitingen, Samnanger d. 1909, Nedre Natland, Fana & Anna Monsdatter Langeland b. 1830, Langeland, Samnanger d. 1913, Nedre Natland, Fana 1.1. Nils Nilsen Kvittingen b. 1852, Kvitingen, Samnanger d. 1880, Nedre Natland, Fana & Marie Josefine Olsdatter Johannessen b. 1853, Bergen til USA 1881 1.1.1. Anne Johanne Nielsen b. 1874, Bergen d. 1874, Bergen 1.1.2. Nils Olai Neumann Nielsen b. 1875, Bergen d. 1876, Bergen 1.1.3. Nils Olai Nielsen b. 1877, Bergen til USA 1881 1.1.4. Marianne Johanne Nielsen b. 1878, Bergen d. 1879, Bergen 1.1.5. Anne Marie Nielsen b. 1879, Nedre Natland, Fana til USA 1881 1.2. Kristine Nielsdatter Kvitingen b. 1854, Kvitingen, Samnanger d. 1931, Meland, Etne & Aksel Haldorsen Tøshaugen b. 1851, Tøshaugen, Natland, Fana d. 1924, Meland, Etne 1.2.1. Harald Nikolai Landås b. 1874, Landåsleite, Årstad d. 1911, Montana, USA & Anna Berentsdatter Surdal b. 1876, Lund d. 1956, Lund 1.2.2. Henrik Andreas Landås b. 1876, Bergen d. 1878, Bergen 1.2.3. Henrik Andreas Landås b. 1878, Bergen d. 1972, Meland, Etne & Guri Gjertine Jørgensdatter Talle b. 1882, Haugen, Etne d. 1951, Meland, Etne 1.2.4. Ingolf Wilhelm Landås b. 1880, Bergen d. 1949, Gjerdsjøen, Etne & Olava Viarsdatter Bjørgen b. 1885, Kinsarvik, Ullensvang d. 1965, Gjerdsjøen, Etne 1.2.5. Nils Bernhard Mæland b. 1882, Melnd, Etne d. 1911, Meland, Etne 1.2.6. Aksel Kristian Mæland b. 1884, Meland, Etne d. 1954, Årnes, Akershus & Elida Martinsdatter Hagen b. 1900, Nes, Akershus d. 1989, Årnes, Akershus 1.2.7. Anna Helene Mæland b. 1887, Meland, Etne d. 1954, Berge, Etne & Peder Larsen Berge b. 1884, Berge, Etne d. 1964, Berge, Etne 1.2.8. Mons Sigurd Mæland b. 1890, Meland, Etne d. 1981, Meland, Etne & Ida Tomine Pedersdatter Løvfall b. 1890, Løvfall, Gaular d. 1966, Meland, Etne 1.2.9. Ingeborg Elisabeth “Lisa” Mæland b. 1892, Meland, Etne d. 1955, Meland, Etne 1.2.10. Jacob Mæland b. 1895, Meland, Etne d. 1903, Meland, Etne 1.2.11. Marie Berntine Mæland b. 1898, Meland, Etne d. 1910, Meland, Etne 1.2.12. Knut Martin Mæland b. 1901, Meland, Etne d. 1942, Halifax, Canada & Ada Hildegard Karlsdatter Leirvåg b. 1911, Stavanger 1.2.13. Ivan Mæland (adoptivsønn) b. 1917, Hetland, Stavanger & Marion Carlson b. 1921, USA d. Etne 1.3. Monsine Nilsdatter Kvitingen b. 1856, Kvitingen, Samnanger d. 1910, Skjold, Fana & Engel Monsen Skjold b. 1851, Skjold, Fana d. 1.4. Mons Nilsen Kvittingen b. 1859, Kvitingen, Samnanger d. 1929, Nedre Natland, Fana & Anna Halvorsdatter Heldal b. 1865, Heldal, Fana d. 1.4.1. Nils Monsen Nedre Natland b. 1890, Nedre Natland, Fana d. 1986 1.4.2. Halvard Monsen Nedre Natland b. 1892, Nedre Natland, Fana d. 1965 1.4.3. Amalie Konstanse Nedre Natland b. 1895, Nedre Natland, Fana 1.4.4. Lars Monsen Nedre Natland b. 1897, Nedre Natland, Fana 1.4.5. Paul Monsen Nedre Natland b. 1899, Nedre Natland, Fana d. 1980 & Kari Natland b. 1906 d. 1995 1.4.6. Andreas Monsen Nedre Natland b. 1905, Nedre Natland, Fana d. 1977 & Marie Natland b. 1905 d. 1974 1.4.7. Johannes Monsen Nedre Natland b. 1908, Nedre Natland, Fana d. 1981 & Margit Natland b. 1909 d. 1994 1.5. Knut Nilsen Kvittingen b. 1861, Kvitingen, Samnanger d. 1937, & Anna Madsie Kristiansdatter Horstad b. 1883, Horstad, Naustdal d. 1.5.1. Alma Knutsdatter Nedre Natland b. 1907, Nedre Natland, Fana d. 1999 & Otto Ottosen Mannigel b. 1907 d. 1982 1.5.2. Klara Knutsdatter Nedre Natland b. 1911, Nedre Natland, Fana d. 1972 & Johan Martinsen Natland b. 1898, Øvre Natland, Fana d. 1975 1.6. Nils Nilsen Kvittingen Nedre Natland b. 1863, Kvitingen, Samnanger d. 1948, Kristianborg, Fana & Anne Helene Rognaldsdatter Nygaard b. 1872, Nygaard, Sund d. 1952, Kristianborg, Fana 1.6.1. Olga Vik Natland (adoptivbarn) b. 1898, Fana ado. 1898 d. etter 1958, Kristianborg, Fana & Olaf Bottolfsen Natland b. 1889, Øvre Natland, Fana d. 1937, Kristianborg, Fana 1.7. Bernias Nilsen Nedre Natland b. 1866, Nedre Natland, Fana d. 1928, Nedre Natland, Fana 1.8. Anna Nielsdtr Kvittingen Nedre Natland b. 1868, Natland, Fana d. 1927, Nordvik, Samnanger & Knut Olsson Steintveit b. 1844, Steintveit, Samnanger d. 1921, Nordvik, Samnanger 1.8.1. Nikolai Nordvik b. 1904, Nordvik, Samnanger d. 1987, Nordvik, Samnanger & Klara Birgitte Oliversdatter Fanebust b. 1908, Tysse, Samnanger d. 1985, Nordvik, Samnanger 1.9. Christbertin Nilsen Nedre Natland b. 1873, Nedre Natland, Fana d. 1874, Nedre Natland, Fana 1.10. Barakias Nilsen Nedre Natland b. 1873, Nedre Natland, Fana til USA 1894 / 1899 d. & Barbro Helene Kristoffersdatter Gjersvig b. 1863, Gjersvik, Tysnes d. 1944, Minnesota, USA 1.10.1. Anton Natland b. 1891, Ask, Askøy d. 1893, Nedre Natland, Fana 1.10.2. John Barakias Natland b. 1893, Gjersvik, Tysnes d. 1975, Minnesota, USA & Marta Knutsdatter Hovland b. 1899, Minnesota, USA d. 1941, Minnesota, USA
Gjerdsjøen