På tampen av vottesesongen (for noen i hvert fall?) deler vi i Vottelauget et «hemmelig» vottetips med dere - eller «innside-tips» som Møyfrid kalte det, hihi...
Det var noe som dukket opp fra glemselen da Wenche strikket vottene «Alle mine kyllinger, kom hjem!» i årets påskesamstrikk. Tipset går ut på å rue innsiden av vottene for å få dem pusete/myke og for å gjøre dem litt mer vindtette.
Du trenger:
1. Votter strikket i ren ull. Helst nyvaskede og altså ikke superwash, alpakka eller noe annet enn ren ubehandlet ull.
3. For små votter som du ikke får på din egen hånd kan du bruke f.eks. en tresleiv eller noe annet til å putte inni votten for å stive den av mens du børster (jeg bruker en stor tresleiv).
Så vrenger du votten og børster den lett og på tvers på vrangsiden. Vær forsiktig og ikke børste helt ned ved oppleggskanten.
Stikk gjerne hånden din inn i votten eller bruk f.eks. en tresleiv når du børster, da er det lettere å få det jevnt. Og når det er mønsterstrikkede votter må du børste på tvers, altså langs med trådsprangene, for å ikke rive og røske i dem.
Det var noe som dukket opp fra glemselen da Wenche strikket vottene «Alle mine kyllinger, kom hjem!» i årets påskesamstrikk. Tipset går ut på å rue innsiden av vottene for å få dem pusete/myke og for å gjøre dem litt mer vindtette.
Du trenger:
1. Votter strikket i ren ull. Helst nyvaskede og altså ikke superwash, alpakka eller noe annet enn ren ubehandlet ull.
2. En hard/stiv børste (f.eks. en lite børste til strihårete hunder, en neglbørste eller en ren liten skurebørste).
3. For små votter som du ikke får på din egen hånd kan du bruke f.eks. en tresleiv eller noe annet til å putte inni votten for å stive den av mens du børster (jeg bruker en stor tresleiv).
Så vrenger du votten og børster den lett og på tvers på vrangsiden. Vær forsiktig og ikke børste helt ned ved oppleggskanten.
Stikk gjerne hånden din inn i votten eller bruk f.eks. en tresleiv når du børster, da er det lettere å få det jevnt. Og når det er mønsterstrikkede votter må du børste på tvers, altså langs med trådsprangene, for å ikke rive og røske i dem.