Track:
Fornøyd – Fredrik William Olsen
Å bo ute på bygda så jeg på som null stress da jeg fikk jobben jeg har nå. Null problem, folk virket åpne og vennlige. Dette skal gå bra selv om plassen er liten.
4 måneder senere sitter jeg her. Ingen innflyttingsfest (for det må man jo nesten kjenne noen, I know), ingen besøk, kun vært på besøk hos en kollega som forøvrig var koselig da hun serverte søndagsmiddag, folk er ikke så vennlig og åpne som jeg fikk inntrykk av og jeg teller dager til jeg skal hjem til familien. Det er forresten 32 dager til jeg ser de.
Som eneste tilbud bygda hadde å tilby var kor mitt alternativ. Dette ville nok bli en hyggelig måte å bli kjent med folk på. Ikke at de har vært direkte ekle mot meg men har aldri følt meg inkludert, skutt ned flere forsøk på å være sosial og hjelpe til siden jeg faktisk kan litt direksjon og dirigenten ikke var helt tipp topp. Uten å gi meg en sjanse var jeg allerede ikke god nok. Fikk etterhvert vondt i magen og ble sliten av å tenke på at øvingsdagen nærmet seg, jeg fikk nok. Med ren samvittighet har jeg sluttet i koret selv om det ikke er lenge til julekonserten. Tar det ikke så tungt for enkeltes kommentarer har vært dithen at hun ene som synger mye solo kunne bare synge mine solovers også. Nå har hun muligheten til det selv om de går glipp av en fantastisk versjon av Nordnorsk julesalme sunget av meg såklart. Litt høy på pæra må jeg få være noen ganger.
Det er første gang på ukesvis at jeg ikke har sovnet på sofaen før klokken 16 en fredag, føler meg lettet. Som om tunge steiner endelig har blitt løftet av mine skuldre.
På arbeidsplassen tullet jeg med at jobben kom vel med julegaver, for det var noe snakk om julegaver.
Fikk på denne måten vite at kollegaene kjøper en liten ting i julegave til hverandre. Jeg lurer jo litt på om jeg noen gang ville fått vite det om jeg ikke hadde tullet. Tok utfordringen og fant noe greit som jeg kan gi i julegave. Økonomien er ikke den største før jul så ble bare noe lite. Folk uten mye penger bruker jo å si at det er jo tanken som teller.
De siste årene har jeg brukt svært lite penger på gavepapir, satset på gråpapir. Hvorfor betale dyre dommer i ett papir som nesten ikke tåler å bli rørt på og som kastes i søpla etterpå uansett når man kan kjøpe slitesterk gråpapir mye billigere? Du må ikke svare på dette spørsmålet altså. Gråpapiret ligget hjemme hos mamma og de to butikkene her vet jeg ikke om de har gråpapir, ikke har jeg orket å lete heller. Fant ut at jeg hadde avispapir fra de gangene avisa har havnet i postkassa gratis. Heldigvis hadde jeg en koffert med litt kreative ting i så fant både gavebånd og rød kartong som jeg lagde hjerter av og skrev til og fra på hvert hjerte. Det ble fint syns jeg så tror jeg skal satse på det i år. Avispapir så lenge lageret rekker. Håper ikke hun som får dødsannonsene på ene avissiden tar det ille opp.
Gleder meg veldig til å komme hjem til kjente trakter, til familie, til snø. Folk som virkelig vil være sammen med meg. Nevøen min som jeg ikke har sett siden i sommer. Vi skypet for ikke så lenge siden og han smilte da han så meg. Selv om jeg er på en skjerm virker det som han husker meg. Vi lekte borte-bø og han lo. Han har en veldig fin latter. Har troen på årets jul.
