Så snart min kjære mann kjem heim frå arbeid er det påskeferie. Sånn er det å ha permisjon, eg gleder meg til familien rundt får helg, ein fridag eller ferie, for då har ein nokon å nyta dagane og gledene saman med. Ikkje minst handlar det no om å ha nokon å dele Johannes og alle dei små, magiske Johanneseventyra saman med! Kvar dag med han er ein fest og ei oppdagelsesreise!
Vi har hatt litt påskestemning dei siste dagane, med påskefest for studentKRIK og middagsselskap med gode vener. Då må det pyntast litt.
~appelsiner i ei gammal treskål
~påskeegg med litt godt i
~påskeduk frå mamma
Eg syns det er så masse fælt av påskegreier rundt omkring, kyllingar og løparar og dill dall. Duken frå mamma derimot, er passe fin og passe robust til min smak. Paskeegget fremjar gode og barnslige minner, men skulle strengt tatt ikkje vore framme før påskeafta. Appelsinene smakar godt og er eit must. Ved sidan av desse høyrer Kvikk Lunsjen med, definitivt, den ligg oppi egget.
Men: Uansett kor mange marsipanpølser, egg, påskelam og Kvikk Lunsjar vi får trykt ned og kor mange kyllingar vi klarer å stable opp i vinduskarmar og på peishyller, -det heile er fullstendig underordna når ein vender blikket mot påskeevangeliet. Det overgår alt og eg klarer ikkje å fatte innhaldet og storheiten i det. Eg vil aldri fatte storheita i dette, men det har hendt og det skjedde for meg. Og for deg. Wow....





