Flink pike.

Flink og effektiv i hagen om dagen:
Jeg har sådd (rett ut): blomkarse (Tom Thumb, Whirlybird rose, Whirlybird Milk), dufterter (Lord Nelson og Fire & Ice), Ipomoea (purpurea, tror jeg), gulerøtter, persille, ruccola, issalat, plukksalat, valmuer. Det er 90% mer enn jeg sådde i fjor. I tillegg har jeg 5 tomatplanter som begynner å bli store, 3 Tigerella- og 2 Moneymakerplanter.
Har ryddet alle bed, klippet alle rosene og plenen er 80 % ferdig rakt. Rosene har fått gjødsel - Animix rosegjødsel.
To store lass med hageavfall skal kjøres på fyllinga på tirsdag. En ny krypsåpeurt ved siden av en gammel av samme slag er plantet. Den erstatter en ger.himalayense som flyttet til bedre egnet sted lenger bak i garasjebedet. Har kjøpt en brunnera med hvite/grønne blad på Plantasjen, men vet ikke hvor den skal, enda. Har funnet 11 blå potter som skal "byttes inn" i 2 stauder på Plantasjen jmfr deres nye panteordning. Tror det blir 2 stk verbena bonariensis. Jeg prøver også riddersporer (Black knight) for 'nte gang. Kjøpte to av disse også på Plantasjen. Av en eller annen grunn får jeg ikke til disse, men den som gir seg....
Kald og lang vinter, og det ser ut til at det meste har klart seg bra. Selv Charles Austin i potte ser ut til å være i live. Mangler julerosen min(!?), sist sett i desember med 4 knopper, fullstendig borte når snøen forsvant fra bedet. Ikke en planterest igjen av den. Veldig merkelig.
Ikke så mye som gjenstår før våronna er ferdig. Litt ny jord i flere bed, gjødsling av plenen og hekkene og nedklipping av blankmispelhekken, skal skje i løpet av uka. Ikke ofte jeg er så ferdig før 1.mai.....
Også er det hvitveis i skogen. Den aller flotteste vårblomsten!

Strikke-inspirasjon

Jeg har alltid vært glad i å strikke, men det går litt i perioder, nå ble jeg inspirert til å finne frem pinnene igjen - både gjennom blogger og fordi jeg likte så godt lua til Line i NRK sporten. Fem luer ble det i løpet av vinterferien.
Jeg har ikke brukt noen fast oppskrift, men prøvd meg frem mht maskeantall ut i fra tykkelse på garn og pinner. To av luene er i perlestrikk, de er fastere strikket og litt mindre enn de flerfargede.
Alle luene er strikket i 100% alpakka, men med varierende tykkelse. Blå lue er strikket av Alpa fra Trysilgarn, den røde er i Misti fra Du store alpakka, og de mønstrede/flerfargede er laget i dobbel tråd av Inca fra Rauma. De to mønstrede er restegarn etter en jakke jeg strikket i fjor (se bildet). Jeg klør veldig lett, derfor funker alpakka veldig godt for meg. En lue mangler i bildene over - det er en hvit lue med blått peacemerke, den har min sønn fått, og han er på fjellet.
Luene er tydeligvis veldig unisex, for både mann, sønner, venninner og venner av ungene syns de er brukbare. De er litt "pløsete" i fasongen, noe som tydeligvis er tingen for tiden....

Det er for blått

Jeg er egentlig veldig glad i å gå på ski. Men nå er det for kaldt. Jeg går småturer på beina, kikker på de fine skiløypene som ligger der, og tenker at; snart, snart når temperaturen har steget med 5-10 grader skal jeg bruke dem.......





Så leser jeg om nordlenninger og folk fra Østerdalen og sånt, som bare ler av kulda og kaller 30 minusgrader for friskt. Hei! Er det blitt en konkurranse nå, og å tåle flest mulig minusgrader? Det er vel for søren kaldt selv om man har opplevd kaldere noen ganger før?

12 minus og full vårstemning!

Her er jula nettopp ute av huset, det er 12 minus ute, det snør og er full vinter. Jeg har en helt ekstrem vårstemning. Jeg tenker på tomatene jeg skal så, på å kjøpe primulaer (som jeg egentlig ikke liker noe særlig), og på julerosene som ligger der med knopper under 1 meter snø. Jeg har lyst til å bestille en april-langweekend til Paris.

Det er langt unna vår, men det nærmer seg!

Bildet er lånt fra www.gardenoasis.co.uk

Julestemning

Alt Godt skriver om rare, eller ikke så rare ting som gir julestemning. Det er kanskje ikke akkurat så rare greier, men det er noen ting som virkelig betyr noe for at jeg skal få den rette julefølelsen:

1 søndag i advent finner jeg frem kongerøkelse. Ingen jul eller adventstid uten duften av kongerøkelse.

Julaften går jeg i kirken alene, på gudstjenesten kl 13 i joggebukse og dunkåpe. Det er stort sett bare ståkete familier med barn og beboere og ansatte på diverse institusjoner som kommer da. Før gudstjenesten begynner, har jeg tent lys på graven til besteforeldrene mine. Så senker jeg skuldrene og hører på en lokal operasanger som synger O helga natt og finner roen en liten time før jeg tusler hjem til unger i pysj og Kalle Anka.

Svensk julskinka må vi ha i julen, med sennepsglasering og nellikspiker. Den årvise harryturen til Sverige sørger for at jeg får kjøpt den helt riktige svenske juleskinken. Ikke den tullete, ferdiglagde, og røkte som finnes her.

Julepynten fra New York som jeg kjøpte for 15 år siden, mammas lille snømann av papirkuler, laget i 1971, de hvite telysholderne fra Royal Copenhagen og den tovede nissefamilien må frem. Tradisjonen tro må jeg ut å kjøpe ny juletrebelysning en eller annen gang i løpet av jula.

En av dagene før jul kommer faren min på besøk. Det er hyggelig, for det er den gangen i året vi ser han. Han har med seg avsindig flotte julegaver.

Min juleCD kommer frem i begynnelsen av desember og spilles på alle bilturer frem til jul. Ingen annen musikk er tillatt mens jeg sitter i bilen. Mannen min sliter litt med det, mens ungene er vokst opp med det, og aksepterer. Ungenes favoritt på denne CD'en er En stjerne skinner i natt, mens min er Pie Jesu.

Jeg har aldri julepanikk, eller julestri som jeg hører andre snakke om. Jeg baker litt, vasker litt, og organiserer litt, men jeg kjenner meg ikke igjen i at det er spesielt slitsomt før jul. Jeg holder meg stort sett unna kjøpesentere i helgene før jul, og pleier å ha gavene i hus noen uker før. Pynten kommer frem litt etter litt i ukene før jul. (og forsvinner på et par timer 1. eller 2. nyttårsdag! ;-)) Jul er sløve, rolige dager, skiturer hvis det er snø og hyggelige familietreff.

God jul til alle!

Lbd, eller den lille sorte

Jul, nyttår og uttallige selskaper står for døren for noen og enhver av oss fremover. I slike anledninger er det supert å ha en kjole i skapet, som passer for de fleste anledninger, som kan gjøre mye eller lite ut av seg, alt etter hva man har av tilbehør.

Det er kjolen man kan bruke på dager hvor man ikke vet hva man skal ha på seg, eller rett og slett bare vil være fin, men ikke oppsiktsvekkende. The little black dress – eller den lille sorte, er en sånn kjole.

Når det er sagt – lbd kan være veldig oppsiktsvekkende også, men det er ikke hovedpoenget med lbd.
Begrepet ”den lille sorte” ble lansert av Coco ”fantastiske” Chanel i 1926. Hun mente enhver kvinne burde ha en svart, elegant, enkel kjole som passet i enhver anledning. Kjolen skulle være knekort, og skulle gjøre enhver kvinne flott, tross enkelheten. Coco var også lei datidens krav om mye stash og pynt, og hun mente at sort slett ikke bare skulle brukes i sørgehøytid, som var vanlig den gang, men også til fest og selskapeligheter.

Chanel stylet den lille sorte med perler og gullkjeder. Audrey Hepburn videreførte og udødliggjorde den lille sorte i ”Breakfast at Tiffanys” – med lange hansker, hatt og store sorte solbriller.
Den lille sorte har klart seg gjennom depresjon, kriger, og oppgangstider, og er en for evig klassiker som finnes i de fleste kvinners klesskap.

Jeg har en liten sort en – en kort ”Chloe” sak jeg kjøpte for 5 år siden, den er i fløyel og et tynt stoff, har empirefasong/babydollfasong og vide ermer til albuene, og går til rett over kneet. Den er enkel og vakker og nett. Den kostet sine kroner, men jeg har brukt den mye, og alle tror den er ny hver gang jeg bruker den. Jeg har brukt den til sorte tette strømper, med og uten blonder, mørk røde, leopard!, sølvfargede og lilla. Jeg har brukt sølv eller gullsmykker, sorte lakksko, pumps, stilletter, høye støvletter, ballerinaer og MC-boots. Alt funker til den lille sorte.

Nå har jeg lyst på en liten sort til. Denne gangen skal den være i en mer klassisk lbd fasong – ermløs, båthals, eventuelt en slik som henger ytterst på skuldrene, tettsittende, splitt bak kanskje, eller litt vidde i skjørtet, og gjerne drapert stoff. Stoffet må gjerne knitre, men glitter og stasj vil jeg ikke ha. Den skal være enkel, klassisk og anvendelig i mange år.

Kanskje som denne:

Til denne skal jeg bruke en Chanel parfyme. Den har jeg heller ikke funnet enda.

Vanilje-rør

Jeg har en forkjærlighet for dufter med vanilje, og er for tiden i intens utprøving av flere ulike, hvor vanilje spiller en vesentlig rolle blant notene. Noen er intenst ikeaduftlys-vanilje, andre er tørre og "rene", andre igjen søte og creme brulee-aktige. Vanilje er deilig, og vanilje kan også være ganske kvalmt.

”Vanilia” fra L’Artisan parfumeur, falt jeg helt pladask for etter å ha fått et lite prøverør fra Bipbap. Hos Heaven Scent fikk jeg tak i den siste flasken, før den dessverre går ut av sortimentet, og erstattes av en annen vaniljeduft, Havanna Vanilla. Den snille damen hos Heaven Scent forærte meg prøver på flere i L’Artisans sortiment, blant annet denne.

Havanna Vanilla betegnes som en oriental vanilla. Tja, kanskje. Først luktet jeg den på en papirstrimmel og fikk ikke andre assosiasjoner enn konfekt med romlikør, og tenkte, med min lille erfaring på området, dette må da være i kategori gourmand?
Umiddelbart veldig intens sprit, med mye sukker. Man får lyst til å ta en bit, men man får ikke lyst til å lukte slik.
Så viser det seg at den på mitt håndledd slett ikke er så romlikør eller gourmand som den fremstod på papir. Den er slett ikke søtklissen, den er litt smoky, og jeg kjenner noen blomster og litt frukt også. Musk kjenner jeg også igjen. Orientalsk, men ganske snill og myk. Den inneholder tonkabønner også, men siden jeg ikke aner hva tonkabønner er, ei heller lukter, så ”finner” jeg ikke igjen de.
Meningen med duften, i følge L'Artisan, er å ta oss til Havanna på Cuba, gi assosiasjoner til rom, tobakk (og Castro?). Jeg vet ikke helt om jeg tenker Cuba, men jeg tenker at det er en aldeles deilig vaniljeduft, som ikke er en straight forward vanilje, men en vaniljeduft med en liten twist, kanskje? Den erstatter ikke ”Vanilia” på noen måte, det er mere krydder, den er "hottere". Jeg kan absolutt tenke meg å bruke den, men jeg MÅ ikke ut å kjøpe den umiddelbart. Den ryker dog definitivt inn på ønskelista. Enn så lenge har jeg et prøverør.

L’eau D’Ambre er annen duft jeg fikk et prøverør av. Jeg sniffet på flasken i butikken, og tenkte at dette kunne nok være noe.
Umiddelbart veldig deilig duft. Her kjenner jeg amber, vanilje og rose. Jeg finner ikke rose på ingredienslista, men det står at det skal være geranium i den, men jeg kjenner ikke igjen den duften. Hva betyr egentlig geranium? Det er jo så mangt. Men jeg kjenner rose og pudder og litt musk. Tonkabønner her også. For mye pudder selv for en pudder - frelst som meg. Jeg får assosiasjoner til gammeldags talkum med roseduft, litt tørt og emment. Den mangler en friskhet og den blir faktisk vondere jo lengre den sitter på huden. Denne havner ikke på ønskelista.

Og det er bra, for der er det mange andre!