digital tegning

nordmenn på stranden

I helgen, på et lite nattlig strandparty etter demonstrasjonen mot Wall Street, ble jeg kjent med to brødre fra Lillestrøm. Finn Stian reiste over dammen da han var 15 for å bli uteligger. Etter ungdommens villskap har han livnært seg på skraphandel og om sant skal sier--diverse kjærester sin kapital. Han elsker kvinner, sier han til meg og byr på en feit en. Jeg sier nei, jeg har kamp i morgen. Han bryr seg ikke stort om det, men går over til å beskrive seg selv, som free spirited og i stadig opposisjon til samfunnets konformitet. Du kan se han hører hjemme på stranden.

Broren Ken Arve hadde ikke sett Finn Stian på 17 år, før han kontaktet frelsesarmeen for å finne sin lillebror, som han en gang hadde et så nært forhold til. Etter han mistet jobben for 3 mnd siden, benyttet han anledningen til å reiste over there til sin bortkomne slektning. Nå lever de i et disharmonisk samspill, hvor Finn Stian beskriver broren som sur og narrow-minded, mens Ken Arve synes Finn Stian er en klovn."Han har ikke gjort et ærlig håndtak i hele sitt liv", knurret han. Neste uke vil han hjem til en real langebrødskive med leverpostei og sylteagurk. Ken Arve er samfunnsdebattant i Norges største medier online, og føler USA-opplevelsen har gjort horisonten hans rikere. "Enda en klasse i livets skole", sier til meg mens han smiler skjevt.

Møkkakjerring

Hun her har 14 katter, og bor i det fineste huset her omkring.

Terence

Samleren kalte de han. Han samlet på alt-på damer, på lommebøker, på gamle aviser og på gårsdagen. Aldri kunne han glemme en konflikt, den ble tatt opp så snart han hadde en dårlig dag eller følte seg urettferdig behandlet.
Dette var en av hovedproblemene hans; grunnen til oppløste forhold og betent familieliv. Grunnen til at han aldri ble gjengens midtpunkt.

Men på jobbintervjuet svarte han aldri dette, når han ble spurt om sine ene dårlige egenskap. Han pleide å svare at han alltid tok på seg for mye arbeid. Som forsåvidt var blank løgn.

Men ikke misforstå, han hadde også gode egenskaper. Både pen og sjarmerende, jovial og spandabel. Det var aldri kjedelig i hans selskap, og han kunne gråte og le med folk, selv om han såvidt hadde møtt dem.

Og han glemte aldri et ansikt.

“Vel”, sa jeg da han hadde fortalt dette. “Her har du ansiktet ditt på papir, og du kan jo ta noen kopier-det kan jo være en kjekk julegave om folk har lett for å glemme ditt ansikt”

Han så brydd ut, og lo ikke av vitsen. Men han takket pent for tegningen før han gikk, og kastet et blikk på den i det han forsvant ut vinduet (han brukte aldri dører sa han). Det blikket satte jeg pris på, jeg var ikke så fornøyd med resultatet selv.

Jeg håper bare ikke han bruker den mot meg senere.

Robots & Donuts

"Pandoras Box"

"Summer day"

"The Headline"-inspirert av Citizen Kane

"The interruption" (hehe)

"Cantina Blues". Slik ser det ut når roboter blir ditchet:(

(Kunstner: Eric Joyner. I årevis har han laget bilder av roboter og donuts, i alle slags varianter.)