Førjulstur til Bærums Verk

Mine døtre og jeg har besøkt Bærums Verk i førjulstiden tidligere... Iår ble det ombestemt noen ganger, også idag. Jeg var imidlertid i kjørelune, og selv om været så dystert ut, satte jeg meg i bilen, kjørte retning Oslo. Det var tåke og litt regn underveis, men jeg greide å ta av fra E18 der jeg skulle. Fant lett frem til parkeringshuset (som var gratis !!!!), og vandret rundt i området et par timer. Litt mat på Pannekakehuset hørte med. Litt innkjøp fra bodene likedan.

Så er det litt typisk meg at jeg nødig tar samme vei tilbake, derfor ble det om Hønefoss og Vikersund på hjemvei. Jeg kjørte litt feil ut fra Bærums Vek, og befant meg plutselig på Rykkin. En kirke dukket opp, oisann, den hadde jeg jo ikke i samlingen min. Jeg spurte en taxisjåfør om veien til Hønefoss, og fikk veiangivelse.

Så fikk jeg bevist overfor meg selv at jeg kan finne steder underveis, selv om det er nær fryktens by, Oslo....

Førjulsmimring

Jeg tenker at jeg faktisk har levd en stund, siden disse bladene fremskaffer minner. De var alltid fremme når mor skulle bake til jul.

I tillegg til håndskrevne kokebøker, utklipp og annet. FØR dataalderen har overtatt, og man kan bare klikke på pepperkaker, og få femti forskjellige oppskrifter. De kan allikevel ikke sammenliknes med sirlig håndskrift fra en HUSMOR, med store bokstaver. Viktig med en slik arv. Så kan mine barn, barnebarn og oldebarn etterhvert tenke at slik var det i 'gamle dager'. Oppskrifter ble delt mellom familie og venner. Folk kom innom på en kaffe og prøvesmakte julekaker, mens de ennå var ferske. Det het vel at sju slag småkaker var et minstemål. Og jeg kan ikke huske at det var noe til småfuglene etter jul. Men så hadde vi ikke så mye annet godterier.

Jeg tar ikke sjansen på sju slag, engang, men det går fint med småkakebakst i min lille kjøkkenkrok. Så får generasjonene komme etter. God førjulstid til både unge og gamle (les voksne).

Brynhildsbu og Siljuknatten 2.søndag i advent 2015

Hadde telefonen på vekking, og kom meg avgårde. Mørkt som en sekk. Kun en bil på parkeringa, da visste jeg at varm hytte og kaffe ventet. Var forespeilet to is-svuller under mastene, og jeg greide å tråkke på begge ! Ha'kke sååå god hodelykt, da ! Fint å gå i mørket og la tankene vandre. Undring over dette med Brynhildsbu som er lik en magnet. På morgenfrisk "ungdom". Det lysnet etterhvert, og Øistein tok meg igjen idet jeg puttet hodelykta i lomma. Litt småprat mens vi gikk. Jeg er ute av form, og syntes det er slitsomt å skravle mens jeg går. Selv om det er hyggelig, og Øistein er en hyggelig kar. Jeg forsøkte å 'jage' han foran meg, men vi ankom Brynhildsbu samtidig.

Trond satt klar med nysilt kaffe og (altfor) varm hytte. Ingen hadde kassert koppen min, selv om det var lenge siden jeg hadde vært der. Etterhvert kom Bjørn, Ole, Otto, Hans ,Øyvind J,. Det ble en hyggelig morgenstund, som vanlig, med gode kollevenner.

Det var annonsert julegrøt på Siljuknatthytta. Vi gikk på lang rekke retning dit. De andre gikk fort, og jeg sakket akterut . Men så tok jeg dem igjen, for Ole hadde sklidd og falt. Heldigvis gikk det tålelig bra. Tempoet ble satt ned. Plutselig var vi ved Skien Kommunes Midtpunkt.

Det var en varde som har vært mye omtalt i media, og jeg fikk kvittert i en bok at jeg hadde vært der. Sola sendte noen fattige stråler på stien der vi gikk.

Fremme ved Siljuknatthytta var det flagg og åpen dør. Inne var langbordet fylt av grøthungrige mennesker. Elise og Ronald sto for servering av nydelig rømmegrøt. Folk kom og gikk hele tida. En hyggelig tradisjon.

Brubergdalen er steinet og utrivelig å gå, så jeg (og noen andre) valgte stien over Pytten til Sverrestien, og ned den. Turfølget mitt ble etterhvert borte. (Skjønner ikke hvorfor de skal ha det sååå travelt !"!)

Parkeringa var fylt opp av 41 biler, og gudene vet hvor alle disse menneskene var, for jeg møtte ikke sååå mange. Men det er mange stier som fører til dagens mål.

Det småregnte, enda yr.no hadde meldt fint vær. Det er deilig å være hjemme før kl 12. God samvittighet fordi jeg hadde fått opp pulsen flere ganger.

En fin Annen Søndag i Advent 2015.

Diktets Venner

Så fikk jeg somlet meg avgårde til julemøte i Diktets Venner. En kjempehyggelig kveld. Medlemmer leste egne og andres dikt. Godt å være sammen med mennesker som deler diktets ansikt. Jeg fikk kjøpt en diktsamling av Rolf Wergeland, som jeg gleder meg til å fordype meg i .
Etter pausen dukket Erik Damberg opp. Han gledet oss med egne sanger i tillegg til Beatles og Øystein Sunde melodier. Flott gitarspill.
Da er det bare å se frem mot neste møte, som angivelig er i februar.

På vei.
Livet gir muligheter
Helse gir håp
Hjertet gir lengsel