Førjulstur til Bærums Verk

Mine døtre og jeg har besøkt Bærums Verk i førjulstiden tidligere... Iår ble det ombestemt noen ganger, også idag. Jeg var imidlertid i kjørelune, og selv om været så dystert ut, satte jeg meg i bilen, kjørte retning Oslo. Det var tåke og litt regn underveis, men jeg greide å ta av fra E18 der jeg skulle. Fant lett frem til parkeringshuset (som var gratis !!!!), og vandret rundt i området et par timer. Litt mat på Pannekakehuset hørte med. Litt innkjøp fra bodene likedan.

Så er det litt typisk meg at jeg nødig tar samme vei tilbake, derfor ble det om Hønefoss og Vikersund på hjemvei. Jeg kjørte litt feil ut fra Bærums Vek, og befant meg plutselig på Rykkin. En kirke dukket opp, oisann, den hadde jeg jo ikke i samlingen min. Jeg spurte en taxisjåfør om veien til Hønefoss, og fikk veiangivelse.

Så fikk jeg bevist overfor meg selv at jeg kan finne steder underveis, selv om det er nær fryktens by, Oslo....

Førjulsmimring

Jeg tenker at jeg faktisk har levd en stund, siden disse bladene fremskaffer minner. De var alltid fremme når mor skulle bake til jul.

I tillegg til håndskrevne kokebøker, utklipp og annet. FØR dataalderen har overtatt, og man kan bare klikke på pepperkaker, og få femti forskjellige oppskrifter. De kan allikevel ikke sammenliknes med sirlig håndskrift fra en HUSMOR, med store bokstaver. Viktig med en slik arv. Så kan mine barn, barnebarn og oldebarn etterhvert tenke at slik var det i 'gamle dager'. Oppskrifter ble delt mellom familie og venner. Folk kom innom på en kaffe og prøvesmakte julekaker, mens de ennå var ferske. Det het vel at sju slag småkaker var et minstemål. Og jeg kan ikke huske at det var noe til småfuglene etter jul. Men så hadde vi ikke så mye annet godterier.

Jeg tar ikke sjansen på sju slag, engang, men det går fint med småkakebakst i min lille kjøkkenkrok. Så får generasjonene komme etter. God førjulstid til både unge og gamle (les voksne).

Brynhildsbu og Siljuknatten 2.søndag i advent 2015

Hadde telefonen på vekking, og kom meg avgårde. Mørkt som en sekk. Kun en bil på parkeringa, da visste jeg at varm hytte og kaffe ventet. Var forespeilet to is-svuller under mastene, og jeg greide å tråkke på begge ! Ha'kke sååå god hodelykt, da ! Fint å gå i mørket og la tankene vandre. Undring over dette med Brynhildsbu som er lik en magnet. På morgenfrisk "ungdom". Det lysnet etterhvert, og Øistein tok meg igjen idet jeg puttet hodelykta i lomma. Litt småprat mens vi gikk. Jeg er ute av form, og syntes det er slitsomt å skravle mens jeg går. Selv om det er hyggelig, og Øistein er en hyggelig kar. Jeg forsøkte å 'jage' han foran meg, men vi ankom Brynhildsbu samtidig.

Trond satt klar med nysilt kaffe og (altfor) varm hytte. Ingen hadde kassert koppen min, selv om det var lenge siden jeg hadde vært der. Etterhvert kom Bjørn, Ole, Otto, Hans ,Øyvind J,. Det ble en hyggelig morgenstund, som vanlig, med gode kollevenner.

Det var annonsert julegrøt på Siljuknatthytta. Vi gikk på lang rekke retning dit. De andre gikk fort, og jeg sakket akterut . Men så tok jeg dem igjen, for Ole hadde sklidd og falt. Heldigvis gikk det tålelig bra. Tempoet ble satt ned. Plutselig var vi ved Skien Kommunes Midtpunkt.

Det var en varde som har vært mye omtalt i media, og jeg fikk kvittert i en bok at jeg hadde vært der. Sola sendte noen fattige stråler på stien der vi gikk.

Fremme ved Siljuknatthytta var det flagg og åpen dør. Inne var langbordet fylt av grøthungrige mennesker. Elise og Ronald sto for servering av nydelig rømmegrøt. Folk kom og gikk hele tida. En hyggelig tradisjon.

Brubergdalen er steinet og utrivelig å gå, så jeg (og noen andre) valgte stien over Pytten til Sverrestien, og ned den. Turfølget mitt ble etterhvert borte. (Skjønner ikke hvorfor de skal ha det sååå travelt !"!)

Parkeringa var fylt opp av 41 biler, og gudene vet hvor alle disse menneskene var, for jeg møtte ikke sååå mange. Men det er mange stier som fører til dagens mål.

Det småregnte, enda yr.no hadde meldt fint vær. Det er deilig å være hjemme før kl 12. God samvittighet fordi jeg hadde fått opp pulsen flere ganger.

En fin Annen Søndag i Advent 2015.

Diktets Venner

Så fikk jeg somlet meg avgårde til julemøte i Diktets Venner. En kjempehyggelig kveld. Medlemmer leste egne og andres dikt. Godt å være sammen med mennesker som deler diktets ansikt. Jeg fikk kjøpt en diktsamling av Rolf Wergeland, som jeg gleder meg til å fordype meg i .
Etter pausen dukket Erik Damberg opp. Han gledet oss med egne sanger i tillegg til Beatles og Øystein Sunde melodier. Flott gitarspill.
Da er det bare å se frem mot neste møte, som angivelig er i februar.

På vei.
Livet gir muligheter
Helse gir håp
Hjertet gir lengsel

Samling på Århus Gård

 Det gir en egen glede å samles. Dugnadsfolk, hyttestyrer, styremedlemmer i Skien Turlag var invitert til Århus Gård denne torsdagskvelden. Mange ble hedret for sin innsats. Løypegjengen er vel i særklasse, men ble ikke nevnt spesielt. Selv om jeg ikke er noe 'flokkdyr', er det alltid hyggelig med slike samlinger. Lapskaus, kaffe og nydelige kaker, bidro til en fin kveld. Skravla gikk livlig rundt bordene. En bildefremvisning av en hytte-til-hyttetur fra Nordagutu til Kongsberg ga mersmak.

Mitt lille bidrag er jo i egenskap av sekretær i Seniorgruppa, med fotografering som en del av det. Jeg er også med i hyttestyret for Flekkerhytta, men er jo aldri hjemme når det er dugnad. Neste år må det bli bedre innsats, for min del.  Flott at folk bruker fritida si på innsats til andres turglede. Merking av turstiene er en viktig del av Turistforeningens arbeid. Det gir trygghet.

Jeg hadde bare mobilen til å fotografere med denne kvelden, og det ble dårlig resultat. Der har jeg mye å lære. 

November 2015

Å vandre i novemberskog gir fred i sjel og sinn. Fuktig skogbunn lukter himmelsk. Sollyset som trenger seg på mellom trærne gjør turen enda mer fantastisk.

Tenk å kunne glede seg over sååå lite, egentlig. Lyset gir en egen følelse av tidløshet.

Stillheten blir bare avbrutt av noen kjøttmeiser som ikke greier å tie stille.

Vi er kommet over midten av november. Julen nærmer seg. Vi kan snart glede oss over at sola snur.

Tanker tilbake på året som til nå ligger bak. Dager som kom og gikk, og som ble fylt med nye opplevelser.

Gleder meg allerede nå til et nytt og ubrukt år. Planer er lagt...

Rakfiskfestival og kirker (Special fish-tasting-festival in the mountain of Norway)

Jeg er jo egentlig et ja-menneske. Når noen gode venner ber meg med på Rakfiskfestival på Fagernes, var det lett å si ja. Vi bodde i leilighet på Pers Hotell på Gol, og tok bussen over Golsfjellet lørdag morgen. Smart. Det kostet 300 kr tur/retur, og sjåføren Lars var kjempekoselig. Han hadde tydleigvis kjørt festdeltakere før.
Dagen startet med tjukk tåke, men allerede over Golsfjellet kom sola, og det ble en flott dag i Fagernes. Teltet med smaksprøver på rakfisk var det rimelig god plass i, og vi handlet og smakte. Hvor akevitten var, fant jeg aldri ut. Det ble et glass rødvin på et pizza-sted. Ellers var det smaksprøver på mat hele tida, så vi slapp å spise noe annet.

Rakfisk er godt....

Det var ganske trangt om plassen i festivalområdet.

Det var mye liv i bussen tilbake. Den gikk kl 17 fra Fagernes, og det var vel kvelden for flere. Jeg ble invitert med på hytte på Kvanhøgd, men lot det være. Og smaksprøver på både akevitt og andre sterke dråper ble servert til de som satt på de nærmeste setene. Vi kom oss på rommet. Mannfolka laget mat, og vi jentene kunne bare sette oss til ferdigdekket bord, og nyte mer rakfisk og akevitt og rødvin....
En flott helg for meg i godt vennelag. At jeg i tillegg valgte å kjøre selv, og kunne legge turen på veier jeg sjelden kjører, det ble et pluss. Nye kirker ble fotografert, og det ble 26 nye bilder til albumet. Altså en fullkommen helg...

 Det var såpeglatt over Golsfjellet da jeg kjørte der søndag formiddag, men jeg var skodd, og det gikk bra.

To my English friends: : 

Preparation method

Rakfisk is made from fresh trout or char, weighing over 750kg. After gutting and rinsing, the fish is placed in a bucket and salted. Small amounts of sugar may be added to speed up the fermentation process.
The fish is then placed under pressure with a lid that fits down into the bucket and a weight on top. A brine is formed as the salt draws moisture from the fish. The rakfisk bucket is stored at 4–8 degrees Celsius for one to three months.
Recipes for rakfisk state that the fish must never come in contact with soil, to prevent wrong bacteria growing in the fish, especially Clostridium botulinum, which causes botulism.

Eating

The finished product does not need cooking and is eaten as it is. Rakfisk will traditionally be served sliced or as a fillet on flatbrød or lefse and almond potatoes. Some also use raw onion, sour cream, mustard-sauce, a mild form of mustard with dill. Although not an everyday meal, approximately 400 tonnes of rakfisk are produced in Norway annually.

Vestfold - en dag i oktober

Fant ut at dette måtte være Laksjø , vannet etter Gorningen, siden jeg kom fra Siljan. Kirkejakten ristet i kroppen, og Vestfold var målet. Kom litt sent avgårde, siden jeg måtte skifte til piggdekk først. Så var jeg godt skodd i tilfelle snø. Tåka lå tungt, og det yret.

Et koselig vann som jeg ikke vet navnet på. Det er høst.

Veien over fra Hvarnes til Andebu var svinget og smal. Lite trafikk midt i uka, kanskje ellers også. Jeg lar meg fascinere av høstens farger. Høstkledde løvtrær pynter opp i den grønne skogen.

Tanum Kirke og Tjølling Kirke var gamle kirker fra 1100-tallet. Jeg synes det er skikkelig andektig å se slike gamle ærverdige kirkebygg... Bare synd jeg ikke kommer inn i disse...Jeg 'fant' seks kirker til.

Det ble en flott rundtur i Vestfold, som startet med tåke og yr, og endte med vakker høstsol. Dessverre er jo alt stengt i oktober, så jeg vendte sulten hjem. Ikke akkurat flust med bensinstasjoner, heller, fra Larvik til Helgeroa.  Så sparte jeg de pengene. En tur på ca 22 mil.

Ti-toppern 2015

Årets Ti-topper er besteget.
Jeg er ingen veteran i så måte, men det er blitt en 'dille'. Det er uansett lettere å gå disse toppene på våren . Høsten er liksom så travel.

Først tar jeg de letteste og mest kjente. Piggen og Kjerkeåsen er greie å begynne med. Ramsberget var ny iår , utrolig bratt, men nydelig utsikt. Langelandskollen, eller Kammer'n som vi Ulvskollegåere kaller den, er alltid en flott tur etter frokost på Brynhildsbu. Fantekjerringkollen ble på nytt besteget, og jeg hadde ikke vært her siden den var Ti-topper for noen år siden. Valås og Årdalsåsen er greie å ta på en dag. Nare er en tur jeg gjerne tar et par, kanskje tre ganger i løpet av sesongen. En favorittrunde. Fjerdingen var ny for meg. Førsteintrykket var en eneste steinrøys, med nydelig panoramautsikt på toppen. Blåfjell er som regel den siste. Mest fordi jeg går den med Seniorene i Skien Turlag.

Piggen og Kjerkeåsen


Dette er et flott tilbud til alle oss som liker å gå i vår flotte natur. Grenland er jo helt unik .Jeg takker ydmykt for at jeg har helse som tilsier at jeg greier dette. Målet er vel 5 år, ferdig med 3. Noe mer langsiktig plan burde jeg vel ikke satse på som oldemor.

Ramsberget
Og jeg som IKKE LIKER BAKKER !!!!!

Langelandskollen

Nare

Gleder meg til neste sesong.

Høst i Telemark

En knall høstdag, som skapt til å finne en ny kirke. Denne gangen var det Landsmarka kapell som fristet. Litt hvitrimet gras vitnet om at vinteren banker på. Kjørte Skien til Ulefoss, og så mot Lunde.

Det var greit skiltet. Dette vakre kapellet lå badet i høstsol, omgitt av høstkledde trær.

Jeg forbinder Landsmarka med Høydalen, der en onkel var skogsbestyrer for Cappelen. Når det var kontordag, kjørte vi over Landsmarka til Ulefoss, der kontoret lå. Men denne veien er dessverre bomvei.

Tyrivatn lå himmelblå og ventet på vinteren, snøkledde fjell langt i det fjerne. Jeg tok veien mot Lunde, og så mot Drangedal. Denne veien har jeg kjørt bare en gang tidligere, tror jeg. Lite trafikk.

Kjeldal Sluse ble passert.

Mye veiarbeid her forbi Gångevatn.

Nåsvatn var det ikke mye krusning på.

Gjengrodd redskap.

En vakker steinbru/jernbanebru før jeg kom ned til Tokevatn...

og Drangedalsbrua, eller hva den heter. Imponerende med disse vakre, solide steinbruene.

Det ble en liten runde i Telemark. Deilig å nyte naturen fra bilvinduet også.

Høst i Vindfjell-traktene

Vindfjelltunet er et fint sted å starte en tur i skogen. Et fantastisk høstvær fristet til et besøk i skog og mark. Denne gang skulle jeg egentlig bare opp i hogsfeltet , sette meg ned, og nyte sola, og en bok, og litt kaffe.

Jeg lot meg friste av blåmerket sti, selv om jeg ikke ante hverken hvor Skjærsvann var, eller hvor langt det var dit. Intet kart på oppslagstavla sa noe om sti eller terreng. I ettertid vet jeg  at Vindfjell-stien er 2 mil lang og vel ender i Larvik, eller noe... Jeg skulle jo bare gå et lite stykke for å se an terrenget.

Her var det et stiskille, men siden en mann jeg møtte hadde sagt at jeg bare måtte følge blå meker, kunne jeg ikke se blå merker til venstre, så jeg fulgte stien videre. Kanskje det var her jeg skulle tatt til venstre ??

Etterhvert kom jeg ned til Østervannet, som det sto på et skilt. Jeg fulgte vannet nesten rundt, det lå noen velholdte hytter der, men blå merker ledet meg bort fra vannet, og jeg kom forbi en seter, som samme mannen hadde nevnt, så da følte jeg meg sikker på at jeg var på rett vei. Selv om han hadde nevnt at det var en runde på ca 4-5 km, og jeg syntes jeg hadde gått veldig langt.

Jeg jaget nok storoksen foran meg langs vannet, for så digre spor tror jeg ikke jeg har sett før. Håpet jeg skulle se den, og fått et bilde av den, men neida...

Røsholtseter ble passert, og det hadde vært kjekt med et kart !!!

Litt vei og litt sti. Blå merker hele tiden, og veldig lett terreng. Jeg koste meg , men ble retningsvill. Syntes jeg gikk litt i ring.

Her så det jo ut som en gammel setervei. Kan det være bedre ??

Jeg kom etterhvert ut på en bilvei, men var usikker på om jeg skulle nedover eller oppover. Blå merker sa nedover, og jeg prøvde. Men så kom et kryss, der jeg skulle følge blå skilter og ha sola i ryggen. Det ble liksom feil. Jeg fikk prøve oppover i stedet. Da kom det en bil kjørende, og jeg stoppet den , spurte hvor jeg var, og de tilbød meg skyss til nærmeste hovedvei som var ved Gorningen i Siljan !!!! Det var laaangt å kjøre, så jeg tenkte at det ville nok nesten blitt mørkt før jeg hadde kommet dit.

Det er fint ved Det gamle båthuset ved Gorningen. Jeg hadde fått ringt til datteren min, som kom og fikk meg tilbake til Vindfjell. Det ble en lang tur. Været var nydelig, stiene var fine å gå, ikke noe opp-og-ned-terreng. Så selv om den ble lenger enn jeg hadde tenkt, var det en flott tur.