onsdag 29. desember 2010

Safari i Kenya.....




















Etter våre dager i Rwanda hadde vi planlagt å sjekke ut noen områder i Kenya. Vi ble kjørt tilbake til Kigali i Rwanda for en kort flytur til Nairobi i Kenya, og der ble vi hentet av en ny guide som i første omgang transporterte oss til et hotell hvor vi skulle bo ei natt. Man hører jo ofte at i Afrika må man regne med at ting tar tid, alt går på tverke osv, men uten unntak så fungerte alt til minste detalj på hele turen. Har vel sjeldent hatt en tur som har gått slik på skinner, så det viser seg at det ofte lønner seg å betale litt ekstra for å få hjelp av de mest profesjonelle på området.

Tidlig neste morgen ble vi hentet igjen på hotellet for å bli transportert ut til en liten småflyplass. Der sto det et fly å ventet på oss som skulle ta oss en drøy times flytur ut i bushen til et område vi først ville sjekke ut. Vi kunne til sammen ha med oss 30 kg baggasje på flyet fordelt på to mann, noe som er bortimot umulig når man reiser som naturfotograf! Det er jo mindre enn hva fotoutstyret veier, så her skjønte vi at det ville bli litt problemer. Den endelige vekta viste 90 kg, og da holdt øynene på å gå rundt i hodet på de som sto for innveiingen. Her skjønte vi fort at noe måtte ofres, og da vi etter mye om og men hadde fått reorganisert, så sto vi igjen med tannbørste, ei underbukse og ei t-skjorte i tillegg til fotoutstyr! Har sjeldent reist av gårde med så lite baggasje, ikke mer enn jeg kunne putte i lomma!! Pytt pytt, det var jo kun snakk om 5 dager, og vi var tross alt i Afrika. :-) Den endelige vekta viste 50 kg, fremdeles 20 kg over, men dette fikk vi kranglet med oss videre.

Da vi landet sto våre masaiguider klare til å ta oss i mot, og det var bare å rigge seg til med fotoutstyret med en gang før vi kjørte av gårde. Disse masaiene var bare helt utrolige når det gjaldt å spore opp dyr!!! Når de så et spor i sanden kunne de omtrent si på timen hvor lenge siden dyret var passert, hvilket kjønn, stor eller liten osv!! En stund trodde jeg de bare bløffet, men da de sirklet inn dyrene og etter en stund sa at løvene ligger i den busken der borte og det stemte, da ble jeg rimelig paff!! Når man har slike folk med seg er man nødt til å lykkes, og dette kan være det som avgjør om turen blir suksess eller ikke. I min forrige tur til Afrika hadde jeg ikke slike guider, og resultatet ble også deretter. Vi hadde noen stopp i løpet av dagen for å spise etc, og da ble det til at vi satt og pratet med guidene våre. Synes det er utrolig spennende å høre om kulturen deres, og de blir like forstøkt som vi blir over ders kultur når vi forteller hvordan vi har det hjemme. Hvordan i alle dager kunne vi klare oss med bare ei kone spurte de!!! De hadde jo både 3 og 4 stykker. Det har jo kommet mange løpere i verdensklasse fra Kenya, og dette forklarte de med at de alltid gikk og løp når de skulle noe. Det var langt mellom landsbyene, når de skulle til skole eller hente vann osv. De kunne gå/løpe 100 km om dagen uten problemer, og de trengte ikke drikke vann mer enn en gang om dagen!!! Tydelig at vi er skrudd litt forskjellig i sammen, for selv drakk vi vann som tørste kameler hele dagen!

Kort fortalt hadde vi noen fantastiske dager i Kenya, og det ene fotomotivet etter det andre dukket opp som perler på ei snor. Det er jo bare et utrolig dyreliv, og dette selv på ei årstid som skulle være litt "off season"!! Skal tilbake igjen i september, for da er det den store gnuvandringen som mange av dere sikkert har sett på tv og som nå regnes som et av verdens syv underverker. Da skal gnu og sebra krysse den kjente elven Mara til stor fornøyelse for noen beist av noen krokodiller som bare ligger klar og venter. Vi var nedom elven for å kikke på området hvor dette skjer, og krokodillene lå klar på elvebredden og slappet av. For noen utrolige beist!!!!

En annen ting som var utrolig bra på denne turen sammenlignet med den forrige jeg hadde til Afrika, var at vi nå kunne komme ut i området hvor dyrene var før sola gikk opp, og vi kunne være der til solen var gått ned. I tillegg til dette kunne vi gå ut av bilen hvis det skulle være ønskelig. Naturfotografer ønsker gjerne å få med seg det fine lyset på morgen og kveld, men i de fleste parkene i Afrika er det slik at man ikke slipper inn før sola er gått opp, og vi må være ute før den går ned. Med andre ord blir det vanskeligere å få tatt de gode bildene som man stadig er på jakt etter. Det er også slik at man må holde seg på de veiene som er, mens der vi var kunne vi kjøre der det måtte ønskes. Så hvis man så en løve med et bytte kunne man kjøre slik at vi kom på godt fotohold, noe som er helt avgjørende. I det hele tatt så var dette opplegget som natt og dag i forhold til det jeg tidligere har opplevd i Afrika.

Campene vi bodde i er lagt opp med store telt som er plassert i et lite område. Det er store telt med gode senger, vannklosett og dusj, så det er skikkelig luksus. Maten var også veldig bra, noe jeg var meget godt fornøyd med. Jeg har en tendens til å få magesjuke bare jeg tenker på ordet Afrika, men denne gangen gikk det utrolig bra!! Det er jo ganske spennende å ligge i teltet på kvelden og høre løvene brøle rett i nærheten, ei hyene som skriker til litt og flodhestene som krangler litt i elva nedenfor campen. Så alt i alt var dette en perfekt tur, og på en skala fra 1 til 10 vil jeg gi den 12 poeng!!

For dere som kunne være interessert i å oppleve noe av dette, så skal Ole Jørgen Liodden arrangere tur ned i dette området i september 2011. Da vil vi komme midt i den store gnuvandringen med alt hva dette innebærer av rovdyr og krokodiller på jakt etter ei steik. Vet at han begynner å fylle opp turene, så hvis det skulle være interesse må dere sjekke ut naturfokus.no og ta kontakt nokså raskt. Ole Jørgen er den fotografen i Norge med mest erfaring i å arrangere fototurer, og har fungert som guide i åresvis for både norske og utenlandske fotografer. Hiv dere med og opplev dette eventyret!!!!

søndag 26. desember 2010

I gorillaens rike....















Hei igjen dere og ett riktig godt nyttår til dere alle sammen. Rett før jul ble det i full fart bestemt at jeg skulle på en tur til Afrika, men da jeg ikke hadde noen nettdekning der nede blir det en liten blogg i etterkant. Det ble en tur på kun en drøy uke, men vi skulle oppleve masse på disse dagene, og da på forskjellige plasser i Afrika.

Turen gikk først til Kigali i Rwanda som er hovedstaden i dette lille landet. Grunnen til at vi valgte dette reisemålet var å få oppleve de fantastiske fjellgorillaene på nært hold. Dette har for meg vært en drøm i lang tid, og da jeg for ett års tid siden måtte avlyse en slik tur på grunn av kneskade, passet det utmerket å få gjennomført det nå. Rwanda har jo en forferdelig historie med et folkemord uten sidestykke, og det er ikke mange årene siden nesten 1 million tutsier ble slaktet ned med macheter i løpet av 100 dager. Nå er landet kanskje et av de fredeligste og mest gjestfrie i Afrika, så vi merket ingen problemer av noe slag. Vi ankom Kigali litt sent på kvelden, så det ble en natt på hotell i byen. Klokken 4 neste morgen ble vi hentet av det som skulle være vår guide i to dager, og etter å ha fått lesset inn alt utstyret i bilen satte vi kursen mot det området som gorillaene holder til i. Det ble en biltur på ca 3-4 timer før vi var fremme, og etter å ha fått registrert oss på senteret som deler ut lisenser for turene var det bare å begynne fotturen innover i jungelen. I Rwanda hadde de 18 familier med gorillaer, hvorav 8 av disse ble brukt til å ta med folk inn for å kikke på. De resterende 10 familiene ble brukt til forskning. Vi kunne være totalt 8 personer i hver gruppe, så da blir det maksimalt 64 personer om dagen som får oppleve dette. Når vi først kommer oss inn til den familien som vi skal besøke, blir det kun en time sammen med gorillaene før vi må ut igjen. Dette for å redusere sjangsen for at vi skal smitte dyrene, og slik at gorillaene ikke skal bli for stresset. Turen inn i jungelen kan være alt fra moderat til hard, og det kan også bli noen høydemeter som skal forseres. Vi havnet på rett i underkant av 3000 moh, og nesten 3 timers gange en vei. Man trenger ikke være i toppform, men en bør være rimelig frisk til fots. Det som var veldig greit var at det var bærere som man kunne betale, så da tok de alt utstyret ditt begge veier, noe vi gladelig benyttet oss av.

På forhånd er det noen som har dratt inn i jungelen for å spore opp de forskjellige familiene, og disse kommuniserer med vår guide slik at vi lettere kan finne dyrene. Gorillaene er stadig på vandring etter som de beiter ned området de er i, så det kan fort bli en lengre tur enn først planlagt før man finner de.

Fjellgorillaen som er en utrydningstruet art er et fantastisk dyr!!! Det finnes i dag mellom 700 og 800 igjen, og ingen av disse lever i fangenskap. Det har vist seg at de ikke klarer å få dyrene til å overleve i fangenskap, så alle fjellgorillaene lever i et lite område fordelt på Rwanda, Kongo og Uganda. Heldigvis har trenden i det siste vært positiv med en liten vekst, så la oss håpe at dette fortsetter i fremtiden. Når man sitter på 4-5 meters hold å kikker disse dyrene inn i øynene, så får man fort assosiasjoner om at her er det noe som er nært beslektet med oss. Det er jo faktisk slik at 97% av genene er som hos menneskene, så på en sen lørdagskveld vil jeg tro at vi er på omtrent samme nivå. :-)

Blir alltid fasinert av det utrolige dyrelivet man finner på dette kontinentet, men det som alltid setter størst spor og beveger meg mest er hvordan folk lever der nede. For oss så virker det jo som en uendelig fattigdom og elendighet, men sjeldent ser man slik glede og livslyst som hos disse. Ingen steder er det så mange psykisk syke mennesker som hos oss, og ingen steder er det mer luksus og velstand, så det får meg til å tenke at vi på ett eller annet sted bommer. Uansett hvor vi kom i Rwanda kom barna løpene mot oss og vinket. Tenkte de var ute etter å tigge, men det var de faktisk ikke. De aller fleste av dem ville bare si hei, og kanskje se på disse rare folkene som trasket innover i jungelen med alt dette utstyret. Jeg kjøpte en fotball til noen av guttene der nede, og makan til glede skal man lete lenge etter!!! Slike reaksjoner fører til at det virkelig er en glede å gi noe. Når man da kommer hjem her til julaften og ser det bugner av pakker under treet, ja da må jeg innrømme at jeg får litt tanker opp i hodet.

Vi hadde to fantastiske dager her i Rwanda, og da altså 2 timer til sammen med disse dyrene, og det er virkelig en opplevelse som har satt dype spor. Her kommer jeg definitivt tilbake, og det tror jeg ikke blir alt for lenge til. Etter dagene i Rwanda skulle vi videre til Kenya og et par nasjonalparker der, men det får bli i en egen blogg.

Følg med, så er det ikke lenge før det ligger en liten blogg fra Kenya også på nettet. :-)

Hilsen Bent