Hei igjen, her er jeg!!! Da er vi kommet helskinnet ut fra Lake Clark, og sitter nå i Anchorage igjen. Klarte ikke å komme gjennom med flere enn det ene innlegget når jeg var der inne på grunn av uvær. Vi skal nå være her i to dager før vi setter oss på flyet hjem igjen. Vi har lagt inn disse to dagene i tilfelle vi skulle bli liggende værfaste der inne. Hadde vi ikke kommet ut i tide måtte vi i så fall ha kjøpt nye flybilletter hjem, og det tok vi ikke sjansen på.
Vi har hatt et helt forferdelig vær når vi har vært inn i Lake Clark!! Bortsett fra den dagen vi fløy inn, for da var det nydelig solskinn og lettskyet, så har det plaskregnet i ett sett!!!! Har aldri sett på makan til regnvær. Det verste med slikt vær er at alt blir vått og ingenting tørker. Man føler at man legger seg i vått sengetøy, står opp om morgenen og tar på seg alt det våte igjen, og stort sett er våt hele tiden. Dette været har igjen ført til at elvene er blitt så store og fulle av leire, så da klarer ikke bjørnene å se fisk, og selvfølgelig ikke fange noe heller. Dette førte til at bjørnene trakk innover i skogen, og vi så kun en bjørn av og til som var nede en kort stund for å sjekke forholdene. Av den grunn har dette vært en stor nedtur rent fotomessig, men vi har fått en del kontakter med andre fotografer som kan være greie å ha, og vi kommer nok til å prøve denne plassen en annen gang.
Av de få bjørnene vi hadde kontakt med, så var to av disse langt innenfor nærgrensa for objektivene våre. Det nærmeste vi hadde de på var 3-4 meter, så det var en spennende opplevelse. Bjørnen tuslet stille forbi mens den kikket oss rett i øynene på sin ferd videre mot ett eller annet å spise. Den virket heldigvis for oss helt uinteressert i ei skikkelig steik.
Vi hadde samme piloten ut igjen fra området, og hun lot meg sitte og kjøre flyet hele veien ut. Ikke så vanskelig, men moro var det nå. :-) Kai var litt nervøs for at jeg skulle foreta landingen også, men da hadde jeg vel antakelig ikke kunnet skrive denne bloggen i dag. :-) Hadde jeg bodd i Alaska, så tror jeg garantert jeg hadde kjøpt meg fly og lært meg å bruke det. Her er det bare utrolig med muligheter for naturopplevelser, og man kan fly inn hvor man vil og lande på alle de vann hvor det er mulig. I løpet av en time er man inn i verdens mest øde villmarker, med et utrolig dyre og fugleliv, og en natur som kan ta pusten fra de fleste. De fleste byene i Alaska når man faktisk bare med fly, så her er det nokså vanlig å ha et vannfly liggende i nærheten. Koster ikke mer enn en middels dyr bil hjemme å kjøpe et, så det er overkommelig for de fleste som er i jobb.
I løpet av denne måneden har jeg frøset, vært søkk våt, svettet og sittet og ventet i dagesvis på fugler og dyr. Opp omtrent hver morgen klokken 5 og i seng når solen går ned. For de fleste vil nok dette høres ut som en forferdelig straff, og ikke noe særlig å se frem til. For meg har det bare vært en fantastisk reise med utrolig mange fine naturopplevelser. Masse dyre- og fugleliv på nært hold, og forhåpentligvis også en del gode bilder med i sekken hjem igjen. Har nok over 20.000 bilder som skal sorteres, finsiktes og en god del slettes før det kan bli noe å vise frem.
På tross av litt synging og tralling i løpet av nettene, og en overdreven bruk av loff, så har Kai vært en kjempekar å være på tur med. Vi har ikke vært i nærheten av krangel en eneste gang, så vidt meg bekjent, og det blir nok ikke siste gang vi reiser på tur i sammen.
Skal komme med en liten sak i morgen også, men så blir det nok en liten stund til det ommer noe nytt. For de av dere som synes dette har vært litt moro å følge med på, er det bare å abbonere på bloggen, for da vil dere få mail hver gang det skjer noe nytt. Det kan være nye turer eller andre ting som jeg velger å legge ut. Takker så mye for mange hyggelige kommentarer, det har vært veldig koselig å lese, og har gjort at ikke avstanden har vært så stor til tider.
Ha en fin dag der hjemme, her er det kveld men fremdeles mandag.
Mange hilsener fra Bent